Hektiske dager.

Hei alle fine leserne mine

Endelig har jeg litt tid til å sette meg ned med pcn igjen. Jeg har hatt noen hektiske dager og har rett og slett ikke kunnet prioritere bloggen. DET betyr IKKE at jeg ikke har tenkt på bloggen, jeg har virkelig savnet å skrive. Flere har kommentert at det har vært stille fra meg og det er sååå utrolig koselig.

For å oppdatere dere litt på de siste dagene vil jeg lage et litt større innlegg utover dagen eller kvelden i dag med masse bilder,tanker og ideer. Jeg skal fortelle dere om det siste som har skjedd på prosjektfronten og om gjengen som var på besøk hos meg i går kveld. 

Jeg har en fridag før jobbhelg i dag så tenkte å kose meg max.

God helg <3

Lea.

Da jeg var ung!

Hei.

Jeg skal vært øyeblikk på kino-Skjelvet, sammen med Erik, men først ville jeg bare vise dere hva jeg har drevet med i kveld. For det har vært en ille kos kveld med Jakob.

Jeg har nemlig fått være publikum på Jakobs generalprøve før den første powerpoint presentasjonen hans på skolen i morgen. Vi hadde ikke powerpoint i 7. klasse vi Erik? Nei kjære da vi gikk på skolen var datamaskinene store som hus typ. Seriøst tidene har forandret seg. Både på godt og vondt.

Litt oppussingshjelp har jeg også fått i kveld. 

Nå mååååå jeg stikke. Har dratt på meg treningsklær jeg. Sent på kino på en tirsdag i Halden. Blir nok ikke mange der. Hehe.

Ha en fin kveld.

Lea <3

 

Jeg er perfekt-men ikke uten feil<3

Det siste året har vært det tøffeste i livet mitt så langt og de siste par månedene de mest selvgranskende og ærlige på mange måter. Jeg har både presset og tillatt meg å åpne hjertet mitt og være helt ærlig med meg selv vedrørende tanker og følelser. Og vet dere- det har vært en ganske så vanskelig men flott reise.

Jeg har alltid likt å skrive. På skolen var jeg ofte fort ferdig med stiler og sånt og jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Jeg har mange ganger tenkt at å skrive en bok , det ville være utrolig kult. Nå har det ikke blitt noen bok (enda), men en blogg har det blitt. 

De siste månedene har jeg som dere vet brukt mye tid på å fortelle om meg selv og livet mitt. Det hele begynte som en litt kul idee om å lage en blogg og se den ferdig designet osv, men jeg skjønner nå at den har blitt sååå mye mer for meg. I og med at jeg er bedre på å skrive om følelser enn å snakke om dem har de siste månedene virkelig vist meg hvordan jeg har det. Hva jeg føler og hva jeg sliter med. Jeg har fått utrolig masse positive tilbakemeldinger og lesertallene stiger hver dag nå.

Litt småangst må jeg innrømme at jeg også har hatt for hele denne blogggreia. Spesielt når noen av de som står meg nær synes jeg deler altfor mye privat. Der det er mer enn ett menneske er det flere enn en mening-sånn er det jo med alt. Men jeg har forsøkt å være ærlig med meg selv og dere. Og det tror jeg har vært godt for meg. Det er mye lettere for meg å sette ord på følelsene mine nå og også å forstå hvorfor ting har blitt som de har blitt.

En litt artig oppdagelse jeg har gjort og som overrasket meg en smule, er jo at jeg tydelig ser at jeg har en liten porsjon dobbeltmoral. Joda, hvem har ikke det? Men det er ikke alltid så lett å se selv. 

Jeg ser jo det at jeg til tider kan mene noe og så i neste gjør jeg en handling som er stikk i strid. Ta mitt innlegg om mine keisersnitt f.eks ( det kan du lese HER), hvor jeg fronter det å være fornøyd med sin egen kropp og arr og sånn. Og ja, så klart jeg mener det, men søren- ofte er jeg overhodet ikke fornøyd med min egen kropp (det gjelder faktisk ikke keisersnitta da jeg er stolt av dem) og hvordan jeg ser ut.

Det her med at jeg selv uttrykker meg om ting og tang, men tydeligvis ikke liker så godt at folk sier ting til meg (det kan du lese mer om HER) har jeg også blitt smertelig klar over i det siste. Men gjør det noe? Det lurer jeg litt på! Vi er jo bare mennesker med feil og mangler alle sammen. Erik sier ofte til meg: “Du er helt perfekt, men at du er perfekt er ikke det samme som at du er feilfri.” Det er en ille fin ting å si syns jeg. Flere burde tenke sånn(nå mener jeg igjen da).

Kan man ikke få lov til å følge strømmen litt for så å gå litt imot, være en del av crowden for så å stå litt alene på egne bein. Hive seg på en trend bare fordi den er in og allikevel ha egne meninger om mye. Jeg synes det. Og jeg vil det. For jeg er perfekt-men ikke uten feil<3

Skummel stillhet!!!

Herreguuuuud lissom. Jeg ler så jeg griner her. Endelig har det blitt litt stille i huset og da går jeg opp i tv stua for å skru av tvn som står på full guffe – uten tilskuere såklart. Først finner jeg ikke fjernkontrollen, for ente gang denne uka, og skal akkurat gå inn til de to små for å lete etter den da et syn som møter meg i døra gjør at jeg bare rygger forsiktig ut og løper ned trappa for å hente kamera.

Så det var derfor det var så stille. De har rett og slett ommøblert hele rommet til Gabriel. De er vel unnskyldt da de ser prosjekter og oppussing hele tiden om dagen. Men i tillegg har de funnet ro midt oppe i en haug med leker og diverse. Og jeg er livredd for å forstyrre roen, men måååå bare ofre det for å få et blinkskudd av The brothers in crime. Eller stenbrødre som de selv sier di er. Ste og sten er jo ganske likt da. <3

Vel nede i sofaen igjen oppdager jeg en ny finurlighet. At det går an  å være så oppfinnsom? 

Aldri et kjedelig øyeblikk i dette huset assa.

Lea.

 

Jeg prompa!!!!!!!

God morgen(formiddag kanskje) alle sammen. Her er huset forsatt beæret med masse fine barn. Frokost har blitt servert i flere runder og i flere forskjellige etasjer. Det har gått med myyye rista brød, flere liter appelsinjuice og kua jeg har måttet gå til innkjøp av har ikke melkespreng for å si det sånn. På alle måter en herlig søndag morgen.

Kaffe har det heller ikke blitt spart på. As we speak har jeg en deilig kopp som venter på å bli drikkeklar ved min side. Men det jeg egentlig ville fortelle dere er faktisk at jeg de siste ukene har gått fra raper til raper OG promper. Som jeg har skrevet før  så har det her med promping i et forhold vært en greie. HER – Et helt vanlig spørsmål

Jeg har jo aldri hatt betenkeligheter med å rape, men å prompe forran kjæresten har ikke kommet like lett liksom. Meeeen kjære lesere nå kan jeg bekrefte at jeg har prompa. OMG liksom, er det noe å fortelle? Ja jeg synes faktisk det. Nå vet dere nemlig at forholdet har blitt driiitseriøst. Hihi. Det er sykt deilig å ikke gå rundt som en rumlende tikkende oppblåst gassbombe. Det må jo være flere som kjenner seg igjen i dette tenker jeg. Sååååå unik er jeg ikke( selvom jeg liker å tenke at jeg er litt sånn “one of a kind”)

Så folkens, ha en fisefin søndag and make some noise <3

Her skjer det ting!

Hei!

Her har det skjedd ting i ettermiddag og kveld.

Huset er fullt av barn (mine egne og andres) som spiller og koser seg. Vi har spist sushi og barna spist pizza. Kattene har vært ute og fløyet, men har nå kommet inn og tatt kvelden på sofaen.

Etterpå skal jeg kose meg med skal vi danse på tv2 sumo på pcn. Så nå er det bare å holde seg unna sosiale medier så jeg ikke ser hvem som har røket ut

Ha en fin lørdag alle dere fine lesere<3

Lea

Da var vi igang igjen.

<3

Denne bloggdagen fortjener litt bobler

Da Erik første gang ble introdusert for min kjære familie (mamma, søster og Mimmi og Offar- vi er ikke mange igjen) ble han advart om dronninga av prosjekter. Åja, det er bare morsomt med prosjekter, fikk de som svar. Ingen tok det svaret så høytidig for han var jo nyforelsket. Men jammen har dronninga funnet sin konge av prosjekter for her går det virkelig unna om dagen.

Vi var enige om at vi ville sette opp en lettvegg for å dele av stua og kjøkkenet. Og det skulle vi gjøre neste uke vi ikke hadde barn. Men hvem er det som har startet i dag- så her sitter jeg og søstra mi med kaffe og Pepsi Max og ser på at han jobber ( noe vi begge liker-å se andre jobbe).

I høstferien tenker vi å ordne vaskerommet så det blir mer praktisk. Jeg har hatt et vaskeproblemissue så lenge jeg kan huske. Det var det ryddegenet jeg ikke har arvet som jeg nevnte for en tid siden. Så det skal bli så herlig å gå inn dit uten å få akutt panikkangst.  Ute av syne-ute av sinn holdningen min kan ikke fortsette. Jeg må deale med problemene mine. Haha. 

Ha en fin lørdag alle sammen. Jeg skal kose meg videre med besøk av søster og tantebarn og se på at Erik jobber (og nå er jeg ikke gravid, så jeg har holdt en list assa).

Lea  <3

 

Hvorfor sier folk sånn?

Endelig fredag og frihelg. Jeeeeyyyyy. Denne uka har vært slitsom. Jeg har skikkelig deilig helgefeeling, men først er det en sak jeg bare mååååååå få ut.

Hva er det med folk som tenker at alt bare har kommet så lett og at man er så heldig og skal være så fornøyd med hva andre har “gitt” en også videre. Tror folk virkelig det liksom, og hvem har gitt dem fullmakt til å mene noe som helst om det? 

Jeg er så lei (blir lei meg kanskje?) av å høre små hint om at jeg var jo så heldig som fikk beholde det flotte huset som min eksmann hadde gjort så fint. Tror folk at jeg overhodet ikke bidro i alle de årene vi bodde der? For sånn ser ikke jeg det. Og ikke han heller. 

3 ganger har jeg gått gravid, tre ganger har jeg vært gjennom keisersnitt for å få mine barn til verden, og 3 ganger har det absolutt vært det mest fantastiske i verden, men DET (f.eks) er vel noe jeg har bidratt med? Så har jeg ikke fått malt så mye da, pga jeg ikke har villet utsette barna mine for kjemikalier i malingen. Ikke har jeg båret  så mye, da jeg var redd for å miste barnet jeg bar inni meg.  Mange ganger har jeg heller ligget i sengen i steden for å tapetsere eller legge gulv, men det har kun vært for å amme mine barn og gi dem trygg og “riktig” mat (jeg har forsåvidt også brukt mye flaske og nan på han eldste og han yngste og de har blitt like flotte som han som er fullammet). Og ikke sjeldent har jeg stått på sene kvelder og laget mat til han som gjorde alt det jeg ikke kunne gjøre med hus og oppussing. Har ikke jeg selv bidratt til det flotte huset jeg sitter igjen med? 

For ikke å snakke om de som forteller meg hvor pene barn jeg har blitt “gitt”. Utfra mine kunnskaper om hvordan et lite menneske blir til og hvorfor det blir akkurat som det blir så er jeg en rimelig stor del av det. Bare for å nevne det lissom. Jeg føler ikke jeg har fått noe som helst. Men stolt er jeg, det innrømmer jeg gjerne. Stolt av meg selv, huset og barna mine. Evig stolt faktisk. <3

Lea.

 

Endelig nytt hår!!!!!

I dag er jeg superstolt over å fortelle at min Theodor, snart 10 år, er valgt til elevrådsleder på skolen sin. Og dette hadde han da liksom holdt for seg selv en ukes tid da eller. Sånt må man jo fortelle assa.

Mamma har vært på  besøk i dag. Hun liker kattene såååååååå godt sier hun. Kunne tenkt seg en selv også hvis ikke det var for at den bæsjet og tisset. Du vet sånne livsviktige funksjoner som levende vesner har. Joda, tror ikke det .

Nå er forresten tiden snart inne for å skifte håret, typ extension hår. Håret ligger klart så må bare få tatt ut det som sitter i nå og tatt den syyyke etterveksten. Erik hjalp meg med å ta ut sist. Det tok vel ca en dag og to flasker vin, men det var skikkelig koselig, så han har tilbudt seg å hjelpe igjen.

Jeg har hatt extension hår så lenge at jeg ikke orker å gå uten. Eventyret startet i 2003 og siden det har jeg vært hekta. Jeg har vært innom mye forskjellig. DET skal jeg fortelle dere en dag. Den første gangen involverer ekstrem sterk fiskesene. Gled dere. Rart jeg fortsatt har hår på hodet (har akkurat nok til å feste i i alle fall).  

Uansett. Jakob er dritgod på filming og redigering og sånn og jeg har spurt han om han vil være med å lage en kul video av hele seansen (så denne gangen får det gå med pepsi max). Han har gått med på å bidra med sin kunnskap, så det blir muligens helgens prosjekt. Håper dere titter innom.

I morgen er det freeeedag!!!! Heeelg og kos. Får hoppe i seng.

Lea<3

Jeg er “gla’dement” om dagen jeg.

Hei igjen!

Roen har senket seg i huset her nå. 4 små gutter ligger i hver sin seng og koser seg. 2 hører på eventyr, 1 koser med Fredde og en ligger og hører på at jeg skriver. Det har blitt litt sent i kveld pga trening, lekser og kveldskos med kyllingvinger. Men sånn blir det noen ganger. Må jo kose seg også.

Jeg sitter og tenker på noe morsomt som skjedde i forrige uke. Jeg er nemlig ganske så glemsk om dagen,sikkert fordi det er så mye som skjer hele tiden så hjernen tar en timeout innimellom. Men i steden for at det har påvirket meg negativt så var det faktisk en skikkelig bra greie som kom ut av min glemskhet.

Forrige uke fant jeg nemlig ut at jeg har blitt såkalt “gla’dement.” Som sykepleier bør jeg jo ikke tulle med diagnosen demens, som jeg syns er en helt forferdelig sykdom og som jeg møter på jobb hver dag, men det bare glapp ut av meg. Erik, jeg er jo helt gla’dement jeg. Etter at jeg for tredje gang ble minnet på noe gøy jeg og Erik skulle som jeg for tredje gang hadde glemt og for tredje gang ble så glad da jeg ble påminnet det. Så en slags demens, men kun med positive følelser. Å bli minnet på noe fint man har glemt og bli glad tre ganger for det samme er jo helt fantastisk. Så ja jeg er “gla’dement”om dagen. Jeg glemmer sikkert andre mindre positive ting også, men jeg har også utviklet selektiv demens. Så alt jeg ikke vil huske at jeg har glemt det velger jeg å glemme.  Ganske praktisk faktisk. Slipper alt av dårlig samvittighet  for alt jeg har glemt at jeg glemte å gjøre osv. Nok om det ja…….

Men det er helt sant at jeg føler meg glemsk om dagen. Det har egentlig blitt mye bedre. For ett år tilbake var det faktisk så ille at jeg nesten ikke klarte å pakke sekkene til guttene. Det føltes helt uoverkommelig å huske alt som skulle skje i uken og det var kjempeutfordrende å organisere noe som helst. Det var da legen min sa at nå sykemelder jeg deg litt. Bare så du får hodet over vann igjen. Det var så klart akkurat i den tiden da jeg gikk gjennom ekteskapsbrudd. Og fikk en hel drøss med vanlige stressymptomer. Vanlige- men uhyre viktige å oppdage og ta tak i. Heldigvis har dette gått over igjen nå. 

Nå om dagen er det vel heller min noe rotete personlighet som viser seg fra sin beste side. Men som mamma alltid har sagt ; “Du er surrete, men du glemmer aldri noe som er viktig og du er en veldig god mor. Akkurat som jeg skulle sagt(skrevet) det selv<3 Gleder meg til du kommer i morgen mamma<3