En skuff med følelser

Hei igjen dere.

Frustrasjonen min rundt håret (her) har lagt seg litt etter en deilig middag og en kaffe og jeg er på plass i kroken min i sofaen. De siste dagene har jeg ikke vært aktiv på bloggen og flere har bemerket dette, noe jeg setter utrolig stor pris på skal dere vite. Så derfor vil jeg fortelle dere litt om de siste dagenes fravær.

Dere vet jo at det siste året har vært et tøft år for meg og min familie. Det har skjedd mye i livene våre. Masse positivt og en hel del negativt og utfordrende. Jeg har fortalt dere mye om dette i tidligere innlegg også. Men nå er det dessverre ikke sånn at det bare er å legge det fra seg, selv om man på en måte har fått det ut og gått videre. Og jeg tror faktisk at bloggen har gjort den siste tiden litt tung for meg. Ikke på grunn av bloggen i seg selv, men på grunn av hva den har fått meg til å se og derfor også kjenne på og føle. Og ikke bare det- men tillate meg å kjenne på og føle rundt. Jeg tror aldri jeg har vært så ærlig med meg selv noen gang som jeg har vært i bloggen og konsekvensen-tror jeg- er at jeg nå har opplevd en forsinket reaksjon på mange ting som har vært i livet mitt. Alt fra pappas sykdom og død til mine egne brudd og utfordringer.

Samtidig tenker jeg at fy søren det er jo så utrolig bra at jeg får ut tanker og følelser av min kommode som opp gjennom har fått en hel del skuffer som er godt lukket. Skuffer med saker og ting og sånt. Noen har foreslått at jeg burde slutte å blogge, men herregud det vil jeg absolutt ikke. Jeg er så takknemlig for bloggen og alle dere.

For noen år siden gjennomgikk jeg en stor brokkoperasjon i magen. Kroppen klarte ikke å samle magemusklene sammen igjen etter mitt tredje keisersnitt og jeg fikk etterhvert smerter og problemer i hverdagen. Det ble besluttet at en operasjon måtte til. Jeg var både glad og redd, men villig til å forsøke for å kunne stå i min jobb som sykepleier med mye fysisk arbeid.

Det tok meg mange måneder med opptrening med hjelp fra en manuell-terapeut for å få tilbake styrke og funksjon i magen igjen og på veien opplevde jeg en skikkelig opptur rundt egen kropp og selvbilde. (Dessverre har jeg mistet litt av den gløden , men prøver å få tak på den igjen) At JEG hadde en opptur er ikke dermed sagt at resten av familien min opplevde det positivt. Å bli litt opphengt i seg selv og “ego” er en felle man kan gå i. Samtidig som jeg mener det må være rom for litt “ego” også som mor og kjæreste.

Litt avsporing her nå, men i store trekk har min lille pause skyldtes en salig blanding av mye følelser, en hektisk arbeidshverdag som sykepleier og smerter rundt om i magen etter den store operasjonen. Jeg har nevnt tidligere at legen henviste meg til ultralyd og det har jeg vært på denne uken. Overlegen som undersøkte meg var grundig. Han informerte meg om at han ikke kunne se noen grunn til mine plager. Og det er jo en god ting tenker jeg. Men samtidig påpekte han ny henvisning til kirurgen som opererte meg. Så jeg er nok ikke ferdig som pasient enda. 

Så ja jeg er sliten, sliten av følelser og sliten av smerter og plager. Men kjære Gud jeg er takknemlig for alle de evig fine menneskene jeg har i livet mitt og jeg er takknemlig for at jeg får være en viktig del i andres liv.

Nyt kvelden og lag en god dag i morgen.

Lea.

 

En kosedag i helvete.

Hei alle mine fine<3

Etter flere dager uten noen form for bloggaktivitet bare renner jeg over av ting jeg mååååå fortelle dere. Jeg vil fortelle dere hvorfor jeg har hatt en liten pause og hva som skjer i  livet mitt om dagen, men aller først nå må jeg bare få ut masse følelser om hvordan DENNE dagen har vært til nå.

Det er mandag og byttedag i dag (les mer her), og nettopp derfor passet det godt med en kosedag hos frisøren. I helga har alt extensionhåret blitt plukket ut slik at etterveksten herfra til månen kunne bli ordnet før nytt innsett av hår til helgen.

Jeg merket at håret var slitt etter denne runden med extensions, men faktisk ikke så ille som sist så jeg var ganske så positivt overrasket. Jeg skulle gå for de tradisjonelle stripene, men frisøren foreslo å helbleke i dag for det ville bli ille kult. Jeg er jo spontan og elsker nye prosjekter så jeg hoppet jo på den ideen med stor entusiasme og forventninger om den derre sexy blond looken. 

Gjennom mange år har jeg utført forskjellige eksperimenter med håret mitt og til tider vært heldig som har beholdt det på hodet. Vært lys og mørk om hverandre og prøvd alt mulig av extensiones. Den første typen jeg satt på var i 2004. Det var av typen syntetisk og ble sydd på med supersterk fiskeline. Det kunne ikke varmebehandles med annet enn varmeruller og når det ble vått ble det driiiittungt. Det var et mareritt å fjerne det igjen (noe som ble gjort av min søster på rommet til pappa mens han lå på sykehuset etter en operasjon pga kreften). Hun har vært min trofaste håravtager i mange år, men nå har Erik tatt over jobben (eller kosen, som han sier).

Jeg har hatt tapehår og clip-on i både lyst og mørkt (godt jeg har det liggende fortsatt). Great Lengths og Socap (nail hair) De siste rundene nå har vært med Rapunzel of Sweden nail hair. Og det eneste jeg kan si at jeg har vært misfornøyd med er tapehåret, ,men det var i 2009 så mye har nok skjedd på den fronten.

Uansett så gleda jeg meg til en kosedag hos frisøren i dag. Jeg er veldig fornøyd med frisøren min. Jeg har alltid vært kjempefornøyd etter hun har stripet håret mitt både med og uten extensions. Meeeeen det er to personer du ikke vil skal bli stille over hodet på deg, og det er legen din og frisøren din. Og fyyyyy fader så stille frisøren min ble i dag.

Etter bleking og litt glansing i vasken var jeg klar for speilet. Jeg satte meg ned og joda, jeg var blitt syyyykt blond, som forventet og hadde dreads – svært uforventet og absolutt ikke en planlagt detalj i dagens prosjekt.

Jeg er sikker på at jeg hørte pulsen til frisøren min. Min egen steg i takt med hennes på vei bort i vasken. Der tror jeg min forsvant for jeg husker kun vage glimt om Olaplex og unnskyld og jeg har fått ut tovene og håret ditt henger på men er knekt og blitt mye tynnere( som om det var mulig å bli tynnere liksom). 

Herregud-fallet fra sexy blondine til å ikke ha hår på hodet varte altfor lenge. Jeg føler fortsatt jeg faller. Tror fortsatt ikke jeg helt har forstått hva som har skjedd med håret mitt. Det jeg kan slå fast er at jeg plutselig er glad for de omstendighetene som er om dagen (forteller mer om det senere). Nå er det bare å håpe at det er mulig å sette på extension i håret mitt til helgen.

Som om ikke dette var nok spøk fra han der nede på en og samme dag, hadde så klart bilen min stått over tre timer på parkeringen på senteret og en liten koselig bot på 600 kr glisa meg i trynet da jeg endelig kom meg ut i bilen.  Frisøren derimot var svært lei seg og tok ikke betalt for noe som helst i dag. Hun sendte med meg olaplex hjem så jeg skal ta en ny behandling før et forhåpentlig nytt påsett til helgen. Jeg tror jeg var like lei meg på hennes vegne som hun var på mine.

Assa sånt kan skje-og det var liksom bound to happen. Fikk meg en liten vekker i dag. Neste gang jeg skal ha på nye extensions, for ja, det blir så klart en neste gang, da blir det i min egen naturlige (nr. 666- satan helvetes kjedelig) farge. Da får i alle fall HAN det som han ville.

Les innom i kveld også for litt mer tanker og følelser om ting som skjer i livet mitt om dagen. Nå må jeg roe nerva med iskald pepsi max med sitron og rosa sugerør (Jepp jeg blir trøstet).

Lea <3

 

 

 

 

Jeg klarer bare ikke å la det ligge

Jeg sitter endelig i kroken min igjen. Kveldsvakta er vel gjennomført så nå er det mat og avslapning før jeg skal prøve å sove noen timer før dagvakt i morgen. Jeg sliter alltid med å roe meg ned etter kveldsvakt. Mååååå ha meg litt god mat og se på en serie eller noe på pcen. Også er jeg liiiivredd for å forsove meg. 

Dette ventet meg hjemme i kveld<3 Shit assa. Jeg er bare såååååå svak for smågodt. Jeg klarer bare ikke å la det ligge. 

Håper helgen deres har vært fin og at dere er klare for en ny og spennende uke. Jeg er ihvertfall ille klar for å ta imot guttene mine i morgen.

Lea

Jeg vant!

Heisann.

Nå har vi akkurat kommet hjem etter en ettermiddag og kveld med rydding av campingutstyr. Vi har flyttet en tuuung sovesofa i 2 runder, fra campingen og hjem i huset til Erik. Stakkars naboene hans skjønner nok ingen ting om dagen, da vi noen ganger henter ting ut fra huset og noen ganger setter ting inn. Sånn er det når man har to hus til disposisjon. I morgen skal vi ta ned forteltet så i dag måtte alt bort. Vi nummererte teltstengene og laget en tegning over alt så det skal bli enkel match å sette det opp igjen til våren(lov å håpe).

I huset MITT skjer det i alle fall mye om dagen. Deleveggen mellom stue og kjøkken er nå ferdig satt opp og malt (mangler bare lister),og jeg er suuuuperfornøyd. Det ble så utrolig bra og det virker faktisk større her. Nå gjenstår bare litt maling på veggene på kjøkkenet og litt fornyelse av møbler så er kjøkkenet helt ferdig. 

Neste prosjekt er det hellige vaskerom, eller kaosrommet. Her skal det ryddes og organiseres for en enklere hverdag. DET gleder jeg meg til. Blir godt å slippe å lete i ti minutter etter to like sokker liksom.

I går kveld var gjengen på besøk. Gjengen består av mamma, Mimmi (mormor) og min lillesøster Lise-Marie. I mange år har vi holdt liv i vårt såkalte symøte. I går var det min tur til å avholde begivenheten og sørge for at alle rullet gode og mette ut sent på kvelden – noe de også gjorde

.

Som jeg så åpent uttrykker i min profil så er jeg ikke spesielt glad i strikking og håndarbeid generelt, men det går helt fint, da vårt symøte egentlig er et skravle- og spise møte. Ingen har med seg noe som engang ligner på håndarbeid. Det vi derimot er helt gale etter er mamma sin gode gamle bingo. Vi har med gevinster og spiller med stor innlevelse. Reglene settes alltid før start og endres alltid underveis. Når nr 19 leses opp må vi alltid si 19-arve titten. Det er alltid mamma som har ansvaret for bingoen. De gevinstene man vinner er ikke nødvendigvis de gevinstene man går hjem med. Etter den siste knotten er lagt på og det ikke er flere gevinster å vinne begynner en hektisk bytterunde, eventuelt “grine seg til en gevinst- runde” Jeg husker godt et symøte jeg gikk hjem med 6 flotte drikkeglass , lys, servietter og en sminkepung uten å ha fått bingo en eneste gang, hihi.

Denne gangen vant jeg tre av fire gevinster og var i grunn godt fornøyd. Vant 6 kopper med grått mønster (kjempefine), et fat med gull(det hadde jeg kjøpt og håpet å vinne) og en ildfast form – som jeg forsåvidt prøvde å bytte bort med min søster, som hadde vunnet kakeformer med rosa mønster, men de ville hun ha selv og jeg syntes ikke det passa med grinemetoden siden jeg hadde vunnet nesten alt.

Menyen i går var ostefat, makroner (fryste fra Rema),vannbakkels (fryste fra Rema) og nybakt brownieskake (pose fra Toro) med varme bær og vaniljeis. Temaene rundt bordet var så klart hvor fint det hadde blitt hos meg, barna, hvem som skulle ha julaften (det ble meg-gleder meg vilt til å pynte og ordne), hvor vi skulle ha grøtfest med pepperkakebaking (også hos meg så klart) og jeg klarte å invitere alle på fårikål i høstferien. Nok å gjøre fremover her ja. 

Dette innlegget har tatt lang tid å skrive fordi Erik ikke klarer la være å snakke med meg, så jeg har nå lagt inn forespørsel om et bloggkontor, rosa sådan. Han har tatt det opp til vurdering.  Jeg har allerede mange ideer om hvordan det skal se ut. ÅÅÅÅÅÅ gud nå ble jeg inspirert her. Prosjekter, prosjekter, prosjekter- I LOVE IT.

Ha en super fredag og kos dere med venner og familie i helgen. Jeg skal jobbe, men skal klare å nyte helgen max forde. På lørdag er det Skal vi danse også, og DET må vi jo få med oss.

Lea <3

 

 

Hektiske dager.

Hei alle fine leserne mine

Endelig har jeg litt tid til å sette meg ned med pcn igjen. Jeg har hatt noen hektiske dager og har rett og slett ikke kunnet prioritere bloggen. DET betyr IKKE at jeg ikke har tenkt på bloggen, jeg har virkelig savnet å skrive. Flere har kommentert at det har vært stille fra meg og det er sååå utrolig koselig.

For å oppdatere dere litt på de siste dagene vil jeg lage et litt større innlegg utover dagen eller kvelden i dag med masse bilder,tanker og ideer. Jeg skal fortelle dere om det siste som har skjedd på prosjektfronten og om gjengen som var på besøk hos meg i går kveld. 

Jeg har en fridag før jobbhelg i dag så tenkte å kose meg max.

God helg <3

Lea.

Da jeg var ung!

Hei.

Jeg skal vært øyeblikk på kino-Skjelvet, sammen med Erik, men først ville jeg bare vise dere hva jeg har drevet med i kveld. For det har vært en ille kos kveld med Jakob.

Jeg har nemlig fått være publikum på Jakobs generalprøve før den første powerpoint presentasjonen hans på skolen i morgen. Vi hadde ikke powerpoint i 7. klasse vi Erik? Nei kjære da vi gikk på skolen var datamaskinene store som hus typ. Seriøst tidene har forandret seg. Både på godt og vondt.

Litt oppussingshjelp har jeg også fått i kveld. 

Nå mååååå jeg stikke. Har dratt på meg treningsklær jeg. Sent på kino på en tirsdag i Halden. Blir nok ikke mange der. Hehe.

Ha en fin kveld.

Lea <3

 

Jeg er perfekt-men ikke uten feil<3

Det siste året har vært det tøffeste i livet mitt så langt og de siste par månedene de mest selvgranskende og ærlige på mange måter. Jeg har både presset og tillatt meg å åpne hjertet mitt og være helt ærlig med meg selv vedrørende tanker og følelser. Og vet dere- det har vært en ganske så vanskelig men flott reise.

Jeg har alltid likt å skrive. På skolen var jeg ofte fort ferdig med stiler og sånt og jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Jeg har mange ganger tenkt at å skrive en bok , det ville være utrolig kult. Nå har det ikke blitt noen bok (enda), men en blogg har det blitt. 

De siste månedene har jeg som dere vet brukt mye tid på å fortelle om meg selv og livet mitt. Det hele begynte som en litt kul idee om å lage en blogg og se den ferdig designet osv, men jeg skjønner nå at den har blitt sååå mye mer for meg. I og med at jeg er bedre på å skrive om følelser enn å snakke om dem har de siste månedene virkelig vist meg hvordan jeg har det. Hva jeg føler og hva jeg sliter med. Jeg har fått utrolig masse positive tilbakemeldinger og lesertallene stiger hver dag nå.

Litt småangst må jeg innrømme at jeg også har hatt for hele denne blogggreia. Spesielt når noen av de som står meg nær synes jeg deler altfor mye privat. Der det er mer enn ett menneske er det flere enn en mening-sånn er det jo med alt. Men jeg har forsøkt å være ærlig med meg selv og dere. Og det tror jeg har vært godt for meg. Det er mye lettere for meg å sette ord på følelsene mine nå og også å forstå hvorfor ting har blitt som de har blitt.

En litt artig oppdagelse jeg har gjort og som overrasket meg en smule, er jo at jeg tydelig ser at jeg har en liten porsjon dobbeltmoral. Joda, hvem har ikke det? Men det er ikke alltid så lett å se selv. 

Jeg ser jo det at jeg til tider kan mene noe og så i neste gjør jeg en handling som er stikk i strid. Ta mitt innlegg om mine keisersnitt f.eks ( det kan du lese HER), hvor jeg fronter det å være fornøyd med sin egen kropp og arr og sånn. Og ja, så klart jeg mener det, men søren- ofte er jeg overhodet ikke fornøyd med min egen kropp (det gjelder faktisk ikke keisersnitta da jeg er stolt av dem) og hvordan jeg ser ut.

Det her med at jeg selv uttrykker meg om ting og tang, men tydeligvis ikke liker så godt at folk sier ting til meg (det kan du lese mer om HER) har jeg også blitt smertelig klar over i det siste. Men gjør det noe? Det lurer jeg litt på! Vi er jo bare mennesker med feil og mangler alle sammen. Erik sier ofte til meg: “Du er helt perfekt, men at du er perfekt er ikke det samme som at du er feilfri.” Det er en ille fin ting å si syns jeg. Flere burde tenke sånn(nå mener jeg igjen da).

Kan man ikke få lov til å følge strømmen litt for så å gå litt imot, være en del av crowden for så å stå litt alene på egne bein. Hive seg på en trend bare fordi den er in og allikevel ha egne meninger om mye. Jeg synes det. Og jeg vil det. For jeg er perfekt-men ikke uten feil<3

Skummel stillhet!!!

Herreguuuuud lissom. Jeg ler så jeg griner her. Endelig har det blitt litt stille i huset og da går jeg opp i tv stua for å skru av tvn som står på full guffe – uten tilskuere såklart. Først finner jeg ikke fjernkontrollen, for ente gang denne uka, og skal akkurat gå inn til de to små for å lete etter den da et syn som møter meg i døra gjør at jeg bare rygger forsiktig ut og løper ned trappa for å hente kamera.

Så det var derfor det var så stille. De har rett og slett ommøblert hele rommet til Gabriel. De er vel unnskyldt da de ser prosjekter og oppussing hele tiden om dagen. Men i tillegg har de funnet ro midt oppe i en haug med leker og diverse. Og jeg er livredd for å forstyrre roen, men måååå bare ofre det for å få et blinkskudd av The brothers in crime. Eller stenbrødre som de selv sier di er. Ste og sten er jo ganske likt da. <3

Vel nede i sofaen igjen oppdager jeg en ny finurlighet. At det går an  å være så oppfinnsom? 

Aldri et kjedelig øyeblikk i dette huset assa.

Lea.

 

Jeg prompa!!!!!!!

God morgen(formiddag kanskje) alle sammen. Her er huset forsatt beæret med masse fine barn. Frokost har blitt servert i flere runder og i flere forskjellige etasjer. Det har gått med myyye rista brød, flere liter appelsinjuice og kua jeg har måttet gå til innkjøp av har ikke melkespreng for å si det sånn. På alle måter en herlig søndag morgen.

Kaffe har det heller ikke blitt spart på. As we speak har jeg en deilig kopp som venter på å bli drikkeklar ved min side. Men det jeg egentlig ville fortelle dere er faktisk at jeg de siste ukene har gått fra raper til raper OG promper. Som jeg har skrevet før  så har det her med promping i et forhold vært en greie. HER – Et helt vanlig spørsmål

Jeg har jo aldri hatt betenkeligheter med å rape, men å prompe forran kjæresten har ikke kommet like lett liksom. Meeeen kjære lesere nå kan jeg bekrefte at jeg har prompa. OMG liksom, er det noe å fortelle? Ja jeg synes faktisk det. Nå vet dere nemlig at forholdet har blitt driiitseriøst. Hihi. Det er sykt deilig å ikke gå rundt som en rumlende tikkende oppblåst gassbombe. Det må jo være flere som kjenner seg igjen i dette tenker jeg. Sååååå unik er jeg ikke( selvom jeg liker å tenke at jeg er litt sånn “one of a kind”)

Så folkens, ha en fisefin søndag and make some noise <3

Hvorfor sier folk sånn?

Endelig fredag og frihelg. Jeeeeyyyyy. Denne uka har vært slitsom. Jeg har skikkelig deilig helgefeeling, men først er det en sak jeg bare mååååååå få ut.

Hva er det med folk som tenker at alt bare har kommet så lett og at man er så heldig og skal være så fornøyd med hva andre har “gitt” en også videre. Tror folk virkelig det liksom, og hvem har gitt dem fullmakt til å mene noe som helst om det? 

Jeg er så lei (blir lei meg kanskje?) av å høre små hint om at jeg var jo så heldig som fikk beholde det flotte huset som min eksmann hadde gjort så fint. Tror folk at jeg overhodet ikke bidro i alle de årene vi bodde der? For sånn ser ikke jeg det. Og ikke han heller. 

3 ganger har jeg gått gravid, tre ganger har jeg vært gjennom keisersnitt for å få mine barn til verden, og 3 ganger har det absolutt vært det mest fantastiske i verden, men DET (f.eks) er vel noe jeg har bidratt med? Så har jeg ikke fått malt så mye da, pga jeg ikke har villet utsette barna mine for kjemikalier i malingen. Ikke har jeg båret  så mye, da jeg var redd for å miste barnet jeg bar inni meg.  Mange ganger har jeg heller ligget i sengen i steden for å tapetsere eller legge gulv, men det har kun vært for å amme mine barn og gi dem trygg og “riktig” mat (jeg har forsåvidt også brukt mye flaske og nan på han eldste og han yngste og de har blitt like flotte som han som er fullammet). Og ikke sjeldent har jeg stått på sene kvelder og laget mat til han som gjorde alt det jeg ikke kunne gjøre med hus og oppussing. Har ikke jeg selv bidratt til det flotte huset jeg sitter igjen med? 

For ikke å snakke om de som forteller meg hvor pene barn jeg har blitt “gitt”. Utfra mine kunnskaper om hvordan et lite menneske blir til og hvorfor det blir akkurat som det blir så er jeg en rimelig stor del av det. Bare for å nevne det lissom. Jeg føler ikke jeg har fått noe som helst. Men stolt er jeg, det innrømmer jeg gjerne. Stolt av meg selv, huset og barna mine. Evig stolt faktisk. <3

Lea.