Var jeg verdt et arr mamma?

Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha kjørt sønnen min til en kompis. Kompisen hadde skadet seg på trening i dag og sønnen min tenkte at et lite sykebesøk med ipad kunne muntre han opp. Så derfor hoppet vi i bilen.

Syngende (gaulende som mamma pleide å si da jeg bodde hjemme,eller egentlig ropte ho: “TENK PÅ DINE MEDMENNESKER Æ!!!!) på Beautiful sammen med Bazzi og Camila Cabello så jeg sønnen min i sidesynet. Han virket så stille og betenkt. Vanligvis synger han og jeg sammen i bilen( vi er begge syyykt gode på tekster. Vi kan synge sangen etter å ha hørt den EN gang). Jeg dempet lyden og spurte så klart om noe var galt. “Ikke akkurat noe galt mamma, jeg bare tenker på alt som kan skje med deg.” Tenk om du er en robot mamma.” “Jeg er vel ikke adoptert?

Eksistensielle spørsmål rett og slett. Viktige spørsmål med viktige svar. Jeg husker selv at jeg drev og funderte på sånt da jeg var liten. Tenk om noen andre hadde tatt over mamma sin kropp og tenk om jeg var fra et mystisk sted et annet sted i verden og hadde en mamma og pappa der. Og frykten for at det skulle skje noe galt med foreldrene mine. At jeg skulle stå igjen alene.

Kjære gutten min, jeg  har et arr på magen som bevis på at jeg er mammaen din og jeg er absolutt ingen robot” (slang på en sånn skummel robotstemme på det siste svaret. Det slo ann). ” Men var jeg verdt et arr mamma?”  

Barn er så ekte. De sier ting som det er og de spør om det de lurer på. Om han var verdt et arr den lille sjelen. For et utrolig flott spørsmål å spørre mammaen sin om. Jeg ble både rørt og stolt. For en styrke å kunne spørre noen om et så dypt spørsmål. Tenk å ta sjansen på at man ikke blir skuffet med et svar man ikke ønsker. Det viser stor trygghet både på seg selv og den man spør. Og heldigvis var det meg han spurte og jeg ble sååååååå stolt og glad.

Så klart kunne jeg bekrefte at han var verdt alle verdens smerter og arr og at jeg var veldig stolt av mine  3 keisersnittarr( LES OM DET HER). Ett for hver sønn jeg har fått og som jeg elsker så høyt. I sidesynet mitt satt det nå en smilende gutt. Nesten litt overveldet over mammaens kjærlighetserklæring. 

Med en høylydt Bazzi feat. undertegnede, kom plutselig sånne merkelige tanker som noen ganger kommer over meg i forskjellige situasjoner- som når du står på en høyde og føler at kroppen vil hoppe utfor stupet-akkurat som noe som trekker deg utfor. Sånn kan jeg ha det når jeg kjører bil også -en sånn følelse av at noen bare drar rattet i retning av et tre eller utfor en kant. Hvordan ville det føles i det jeg treffer treet og sekundene etter? Er det flere som har sånne merkelige tanker? De som er suicidale vil noen mene, men nei, det er ikke sånne type tanker. Far from! 

Hva om jeg døde? Verden ville gått videre,det vet jeg jo. Jeg har mistet pappa-allikevel er jeg lykkelig. Jeg har mistet nære mennesker både til sykdom,alderdom og brå død. Men jeg ler fortsatt hver dag.

Gang etter gang går verden videre. Alle vi rundt har fortsatt livet vårt. Hverdagen er som den var og vi ler og har det gøy. Det er rart å tenke på at vi er så lite viktige for verdens videre eksistens. Vi setter spor ,men vi er unnværlige, verden klarer seg uten oss. De vi er glad i klarer seg uten oss. Er ikke det litt fælt å tenke på? Jeg synes det. Og det gir meg  nesten dårlig samvittighet ovenfor de jeg har mistet.

Samtalen med sønnen min satte igang masse tanker og følelser hos meg. Så klok han er. Jeg gleder meg til å hente han igjen senere i kveld. Håper vi kan fortsette samtalen. Jeg er så nysgjerrig på tankene hans. Heldige meg.

Lea

 

 

Jeg måtte nesten gråte.

OMG for noen dager jeg har hatt den siste halvannen uken. Følelser og tanker har gått helt i spinn. Jeg har kjempet med tårer og kjempet med tanker. Jobbet med selvfølelsen og virkelig reflektert over selvbildet mitt og mine verdier.

Jaaaa folkens det handler så klart om min veldokumenterte hårkrise. (HER) De som følger meg på Insta har allerede fått svar på hvordan det gikk om lørdagen da det var planlagt nytt hårpåsett og nå gleder jeg meg til å endelig kunne vise dere alle sammen.

 

En engel jeg har kjent gjennom mange år og hårpåsett fikk meg nesten til å gråte om lørdagen. Hun reddet virkelig alt. Det kom nesten noen tårer da jeg så meg i speilet ca 4 timer etter jeg satt meg i stolen og spent ventet på dommen. “Dette skal vi fikse”, kjære gud, jeg turte nesten ikke å tro på det. Bare håpte jeg hørte riktig. Er det noen jeg stoler på og tør å legge håret mitt i hendene til er det denne engelen. Å fyyyy søren så fornøyd jeg ble. 

Før og etter styling <3

Fredag var den store vaske håret dagen som jeg hadde grua meg syyykt til. Jeg var livredd for at håret skulle tove seg igjen. Håret var fjonete og ødelagt og jeg hadde fått med meg en Olaplex kur hjem som skulle tas på fredag for å styrke håret enda litt mer før nytt hår forhåpentlig skulle på på lørdag.

 

Heldigvis gikk hårvasken bra, men jeg var nær ved å hyperventilere ved flere tilfeller. Må virkelig si at den kuren virket bra. Jeg kjente faktisk forskjell på håret før og etter kuren. Håret føltes sterkere ut liksom.

 

Jeg følte jeg svevde bortover gata da jeg var ferdig på lørdagen. Det blåste litt så det lange bølgete håret fikk virkelig vist seg frem i all sin prakt. Deilig var det. Jeg følte meg hel igjen. Jeg vet dette høres helt overfladisk og fjernt ut, men det er sant. Jeg følte meg som meg selv igjen. Krisen var nesten over. Nå var det bare å vente på å se om håret mitt tålte dette. 

Kvelden var reddet i alle fall. Jeg skulle ut og spise med Erik og et vennepar for å feire Erik sin bursdag. Og kvelden ble en stor suksess med den nye grønne buksedressen jeg kjøpte i Oslo for litt siden og langt nydelig hår.

Nå har det gått noen dager og jeg har enda ikke turt å vaske håret. Har gått med litt tørrshampo kan du si. I morgen får jeg bare hoppe i det og håpe på det beste. Jeg skal også en tur til frisøren min (etter hvert) og rette litt på fargen på toppen. Den ble ganske mye kaldere i fargen enn planlagt ved siste frisørbesøk. Men vet ikke om jeg tør å risikere flere kriser akkurat nå. Dessuten har jeg høstferie med barna denne uken og skal kose meg max med dem og ikke tenke på hår i det hele tatt. 

God natt og sov godt<3

Lea <3