Fy søren!

Da vekkerklokka dro meg ut av senga i dag – den daglige kampen som jeg må fortelle dere om senere – kjente jeg at heller ikke i dag har morgenstund gull i munn.

Jeg bor i campingvogna nå og pendler til jobb. Det var så mørkt i vogna at jeg snublet meg mot badet; det lille trange rommet med speil og porta potti (en campingdo som man selv, ikke jeg, må tømme) og datt sammen med låra godt klistra til hardplasten. MMMMM, ingenting er som rosa dokjemikalier om morran. 

Etter en runde med mitt yndlingshjelpemiddel (nei, ikke en sånn som går på batterier) – tørrshampoo, Batiste såklart, var det «bare» å finne klærne som befant seg på ymse diverse steder. Som vanlig hadde spredereffekten vært stor kvelden før, mer om den en annen gang, så det var nærmest umulig å finne nok klær. Må sokkene være like?

Flere forsøk fra Erik på å tilnærme seg meg hadde resultert i blanke avslag og han satt klar i bilen for å kjøre meg på jobb. Lørdag 06:45. Snillingen. Og jeg morgengretten som alltid.

Morgener er liksom ikke helt min greie. Kun når jeg har fri. Da kan jeg stå opp å være blid, men ikke ellers.

Men i dag kjente jeg at morgenstund KAN ha gull i munn. Som vanlig den siste uken gikk jeg inn på bloggen for å hente rykende ferske statistikker. Hadde jeg ikke hatt ører da så hadde smilet gått helt rundt. Nr. 1 på blogglista i Sarpsborg. Wow, så kult. Å fy så skummelt. Og for en dramatisk forandring i humøret. Så 160cm som jeg er var jeg nok nærmere 180cm da jeg skred inn på jobb, kledde av meg Leas krok i garderoben og hoppet inn i sykepleieruniformen.

Så gøy! Det er virkelig kjempemorsomt at dere leser bloggen min. Og litt skrekkblandet fryd. Jeg må jo passe på å levere.

Rett før pausa kom Erik innom med lunch. Snille han. Og en liten gave til bloggeren på 1.plass i Sarpsborg i dag. Wiiiiii, heldige meg!

3 armbånd jeg har ønsket meg lenge. Ett i gull, ett i rosegull og ett i sølv – med stener i.

Nå ligger jeg på stranda og bobler over av nye idéer. Har jo nesten ikke tid til annet enn bloggen om dagen jeg. Ha en superfin lørdagskveld.

Stor klem fra Lea

 

Promper du sammen med kjæresten din? Og når er det i såfall innafor å gjøre det? Er det greit med promp på do bare – eller kan man kalle en promp for en promp og prompe hvor som helst, når som helst? 
Er senga -off limits-? Er det lov å prompe under sin egen dyne for så å lage en kanal inn under den andres dyne? Såkalte «silent killers». 

Jeg vet at mamma kommer til å elske dette innlegget for hun deler min barnslige prompehumor. Hun ler uhensiktsmessig mye av promp (både sin egen og andres). Hei mamma, jeg lovet at jeg skulle nevne deg i bloggen. Kan krysse det av lista.

Er man unnskyldt hvis man promper i det man sovner? Såkalte «jeg har holdt meg hele dagen fordi jeg ikke vil prompe foran deg» promper. Assa, jeg bare lurer. Når er man klar for kjærstens promp liksom? For det kan være stor forskjell på når man er klar for den andres promp og når man er klar for at den andre skal oppleve ens egen promp.

Promp er privat. Det er liksom den siste linjen man krysser. Eller er det ikke det? Hva tenker du? Noen promper jo foran venner og familie og er ikke brydd med lukt eller lyd.

Nå lurer du sikkert på om jeg er en promper? 
Jeg er en raper. Raper fra første dag i forholdet. Ikke flau for raping og godt er det – ellers hadde jeg nok eksplodert. Hihi.

Tar en tur på stranda i dag – i den GULE bikinien. Etterpå håper jeg at de nye solbrillene jeg har bestilt ligger i postkassa.

Kyss og klem
Lea

#promp #lersåjeggriner

Da jeg etter et par år med tanker og lek med idèen om en egen blogg plutselig hadde en egen blogg fant jeg ut at målet mitt måtte endres noe. Målet mitt hadde til da vært å faktisk lage en blogg – alt fra utforming, farge og navn og det å få den ut på nett. Så ja, må si at jeg har nådd målet mitt.

Nå ser jeg at jeg må sette nye mål – realistiske mål? Leas krok – årets blogg 2020? Hehe.
Nei, assa.

Det finnes massevis av statistikker, diagrammer, lister og så videre som jeg har blitt ganske så oppslukt i de siste dagene. Statistikker som viser helt tydelig at dere faktisk er inne på bloggen min hver dag. Så shit, her må det nye mål til.
Hvordan få dere til å fortsette å lese bloggen min?

Det er jo så masse jeg gjerne vil dele.
At jeg gleder meg til jul for eksempel og at jeg har store planer om et kjempefint innlegg i forbindelse med det. Det er jo så lenge til, men det ligger klart da. I hodet mitt. Ihvertfall nesten.

Og litt rosablogging – skal snart bytte hair extensions (nok en gang) og all jobb og moro som er med det. Og promping og kaffe om morgen – uten sammenheng forøvrig. Det er helt klare temeaer i min blogg fremover. Jeg må prøve meg på andre ting også. Har vært så heldig å få et par nye leppestifter for eksempel. Gleder meg masse til å lage et innlegg om dem.

Jeg lærer underveis – og det er virkelig masse å lære. Jeg har aldri lest blogger før – merkelig at jeg har ønsket meg en egen egentlig – men nå leser jeg jo litt og det er jo såååå mange flinke bloggere der ute. De fenger med både språk og bilder, temaer og vinklinger.

Det er ikke lett å finne sin egen indre blogger liksom, men jeg prøver. Jeg vil prøve å være meg. Jeg tror kanskje at “meg” vil være ganske så morsom å følge. Håper du er enig og håper at du gleder deg like mye som meg til jul.

I kveld derimot var det ikke julemat som stod på menyen, men deilig sushi med kjæresten i solnedgangen.

Klem Lea