Særping te jæ dør <3

Seriøst hællæ assa.

OMG! I dag er jeg skikkelig særping. Det blå blodet renner gjennom hele kroppen. Sarpsborg 08 er videre til Europa League. Sååååå kult. Jeg ser i dag at vi ikke burde prioritert hjemmespa for å si det sånn (men dæven så deilig det var). Men kampen så vi allikevel da. Facebooken min renner over av blå hjerter.

I dag starter Sarpsborgfestivalen og tenk for et liv det blir der i dag med gårsdagens fotballkamp og været som er meldt er å være bra festivalvær både i dag og i morra. Shit, som jeg gleder meg. Stor oppdatering kommer så fort jeg jeg har mulighet.

Lag dere en fantastisk fin fredag og kos dere i helgen.

 

Stor blå særpekos fra Lea.

Forandring i planene ble helt nødvendig.

Hællæææææ!

Sarpsborg 08 pryder skjermen på pcen her hjemme nå. Vi brukte litt mer tid på småting i stad (da jeg måtte holde stigen husker dere) så vi valgte å kjøpe kebabpizza og ta med hjem og se kampen på pcen isteden. Vi må nemlig også rekke hjemmespa med bobler i glasset i kveld. Og jeg må finne frem klær til Sarpsborgfestivalen som begynner i morgen, så vi hadde rett og slett ikke tid til å gå ut i dag. 

Jeg har jo fortalt at rommet til Theodor er ferdig så det vet dere jo. Men at vi har hengt opp prismekrone i trappeoppgangen DET vet dere ikke enda. Og det var med livet som innsats. Jeg burde trekke meg fra vervet som verneombud på jobben umiddelbart egentlig. Hadde vi fått HMS tilsyn under operasjon “ikke mist livet mens du henger opp prismelampa” ville arbeidet blitt stanset på stedet. Heldigvis fikk vi jobbe i fred, så nå lampa er på plass. 

As we speak henges det opp enda to lamper, mens fotballkampen har pause. Jeg har laget to kaffe mocca og sitter dødsmett i kosehjørnet mitt. Kebabpizzan på Campino i Halden er sykt god (og mettende).

Guttene mine ringte meg i stad og fortalte at de ikke var i form. En hadde feber og en hadde vondt i magen. Det er deilig at de vil snakke med mamman sin når de føler seg syke, men jeg må si det fortsatt føles rart å ikke være hos dem da. Jeg vet jo at de får kos og omsorg av pappan sin, men jeg vil jo også gjerne servere te på senga og stryke dem på ryggen. De vil kanskje ha mamman sin mer enn pappan sin når de er syke? Eller er det bare noe jeg tror? Eller ønsker?  Hva tenker dere om det? 

I morgen blir det Sarpborgfestivalen for første gang for min del. Jeg gleder meg masse. Jeg er ganske sikker på hva jeg skal ha på meg, men kjenner jeg har fått litt rundere kanter de siste ukene så må prøve klærne litt senere i kveld. Men jeg får heller holde pusten litt så jeg kan ha på det jeg har tenkt. Det tar nok ikke lang tid før jeg ikke tenker så mye på det uansett. Har et seriøst skoproblem da. Fikk aldri kjøpt meg svarte Nike joggesko så mulig jeg må gå med de rosa. I-landsproblem kan du si. (Burde skamme meg)

Kampen står fortsatt 0-0 men lampene er oppe over bordet her nå. Kaffen er akkurat drikkeklar (dritvarm rett fra vannkokern så må stå litt før jeg klarer å drikke den ) så jeg bare sitter og nyter. Straffe til de andre nå-dramatisk sier han som kommenterer. Shit nå ligger sarp under 0-1. Og Erik har satt seg ned. Godt lampene var ferdig hengt opp.

Senere i kveld blir det bobler i glasset og spa på badet. Skikkelig avslapping. Vi har brukt ferien vår på oppussing så fra i kveld blir det kun avslapping. 

Heia Sarpsborg 08 og kanskje vi ses på festival i morgen.

Lea. <3

Nytt rom til Theodor og festivalmodus.

Happy Torsdag alle sammen.

I dag våkna jeg av meg selv, tror jeg(kan ha vært en av kattene som hoppa på meg), klokka 07 ish. Kjente jeg måtte tisse, men den følelsen klarte jeg lett å undertrykke. Så derfor våknet jeg 09 ish isteden og holdt på å tisse på meg. 

Etter frokost (restene fra ostefatet i går kveld) og kaffe ble det mer jobbing med rommet til Theodor, og nå er det FERDIG. Jeg er kjempefornøyd og gleder meg til han kommer hjem fra pappan sin på mandag. Jeg har sendt han bilder underveis på mobilen hans og han har vært raus med kommentarer tilbake. Så jeg er ganske sikker på at han blir fornøyd også når han ser det “in live”

Nå ligger jeg og Erik på sofaen og spiser makroner og drikker kaffe. Katten  Kalle ligger godt planta mellom oss mens Fredde er ute på vift som vanlig. Vi prøver å finne motivasjon for et par ting til som skal ordnes før vi drar ut og spiser kebabrull, drikker kaffe på Sarpen og ser Sarpsborg08 kamp.

Erik fant motivasjonen først her så nå må jeg visst holde en stige så jeg må avslutte her i kosekroken min i sofaen. Lover mer oppdatering med bilder i kveld etter fotballkampen. 

Kos fra Lea

Ferie sa du?!!

Hei <3

Her går det unna om dagen. Har ferie fra jobben, men her i huset er det langt fra ferie. Det pusses opp i et farlig tempo. Rommet til Theodorn min regner jeg med blir ferdig sent i kveld. Han har valgt seg kule farger på den ene veggen. Resten blir hvitt. Skal begynne å male den veggen etterpå. Mens jeg skriver nå lukter det kylling-sandwich fra kjøkkenet, oh loooord det blir digg frokost i dag. Menn som er flinke på kjøkkenet er helt herlig( og litt farlig) assa. 

Gjorde noen innkjøp i går jeg er syyykt fornøyd med. Skeidar er bra om dagen. De har fått inn et nytt merke som heter Beverley. Det bare oser luksus av alle produktene, noe jeg elsker. Speila jeg har kjøpt er fra Skeidar. Det ene har jeg ikke fått vist dere enda for har ikke fått hengt det opp.

Nå blir det frokost og oppussing. Kos dere med onsdagen deres. Jeg gleder meg til å vise dere rommet når det er ferdig.

Nuss og klem fra Lea.

 

Mandag-møkkadag-byttedag.

Hei,

Her våknet barna til nybakte muffins til frokost (Thank you Toro). 4 gutter som lukta seg vei til kjøkkenet med sokker i hånda og bare ett øye oppe. Håret til alle kanter, nei det var Erik det ja. I alle fall starta dagen hyggelig og rolig. 

Meeeeen så er det en mandag da. En “byttedag”. En sånn dag jeg kjenner på i magen. Blir det en fin levering på skole og i barnehage? Blir det tårer eller sinne? I dag var en tåredag. Og jeg kom hjem til tomt hus med relativt stor klump i halsen.  Det er bare å bite det i seg. Jeg har jo valgt dette selv har jeg blitt fortalt.

I steden for å sitte å grine begynner jeg nå med å pusse opp rommet til Theodor. DET blir en koselig mandag. Og så  har jeg fått en kopp til å ha på jobben som jeg bare digger.  Og jeg ser frem til kvelden med bading i jacuzzi’n. Får prøvd den nye badedrakta jeg dro med meg på en handletur for litt siden også. Den er ufaktisk grønn. Hmmm, tydeligvis har jeg en grønn periode nå.

Lag dere en herlig mandag alle fininger. 

Lea.

Stolt eier av 3 keisersnitt<3

Hei alle sammen,

Jeg har i flere dager gått med noen tanker i hodet som jeg gjerne vil dele med dere.  Noen tanker om kropp. Mine tanker om kropp. Eller i alle fall om en spesiell del av kroppen.

Jeg og Erik har den siste uken sett på Botched på TV2 Sumo etter at barna har lagt seg. Det er helt sykt hva slags kroppslige problemer som vises der, og hvordan man skal fikse på det. Akkurat dette programmet handler om 2 dyktige kirurger som rydder opp etter andra mindre gode kirurger. Såkalte kirurgiske katastrofer. Men de fleste har jo vært “normale” FØR de la seg under kniven hos Dr. Gal og Dr. Grisk.

Jeg sluker programmet rått. Ser og vurderer. Sammenligner og føler meg lettet over å være “normal” , selvom jeg godt kunne tenke meg å våkne med både flottere pupper og flott midje. Men har jeg ikke det egentlig? Jo jeg har det vettu. Jeg er perfekt akkurat sånn jeg er? Føler jeg det selv på ordenlig eller prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg tenker sånn? Er det innafor å være fornøyd med seg selv i dagens samfunn?

Å være fornøyd med seg selv som person og med sitt utseende er ikke moderne lenger. Man skal se sånn og sånn ut. Dette gjelder jo både gutter og jenter. Men hvis jeg skal tenke kun fra jentenes perspektiv da så er det dette med å være pen og slank i mens man venter på den rette i sitt liv. Så skal man bli gravid, helst nesten uten å prøve engang. “Vi fikk det til på første forsøk vi”. Jeg har vært i begge situasjoner og vet godt hvordan det føles å ikke få det til. Så når man først er gravid er det sykt fokus på å føde så naturlig som mulig. Mange opplever skikkelige nedturer etter å ha født på en litt annen måte enn de hadde sett for seg. Og ja jeg kan relatere. Kan vel ikke si det var en kjempenedtur, men heller ikke noe jeg ville skryte av akkurat.

Etter 52 timer i veer med førstemann ble det tatt keisersnitt. jeg var skuffet over meg selv så klart. De andre venninnene mine hadde født både tvillinger og ett barn på helt naturlig måte. jeg kjempet meg gjennom veer til full åpning bare for å innse at jeg ikke klarte å få barnet ut selv. Nedtur? Ja det var det assa. Så kom nr to og han ble det også keisersnitt med. Nedtur igjen, men ikke så ille. Så når nr 3 skulle ut var det med planlagt keisersnitt. jeg var livredd for at det skulle gå galt. Nå hadde jeg jo to barn som trengte mamman sin. Men så gikk det jo bra da.Som det som regel gjør. 

Jo, vi jenter ser så frem mot denne fødselen og har store krav til oss selv. Og med en gang barnet er ute begynner vi å måle oss med andre om hvor fort vi går ned i vekt igjen. Og hvordan vi får til ammingen. Første  gangen for meg var ikke særlig vellykket. brystbetennelser og lite melk. Etter 4 mnd gav jeg opp. Det var vondt husker jeg. Var skuffet over at jeg ikke klarte det mest naturlige i verden liksom. med nr 2 fikk jeg det til fra dag 1. Herlig. Nr 3 var igjen mislykket. Og jeg som trodde jeg hadde blitt god på det. Gråt mine såre tårer nok en gang. Og igjen virket det som om alle andre klarte det. 

Jeg vet jeg kun snakker jentenes sak nå. Mange pappaer har også tøffe krav og forventninger. Det er ikke at jeg ikke vet det, jeg bare tenkte å se det fra jentenes side akkurat nå.

Etter fødsel og amming er det mammakroppen som får fokus. Selv har jeg ikke hatt problemer med å gå ned de 20 kiloene jeg har lagt på meg (hør som jeg skryter nå) hver gang. Men kroppen er uansett forandret. Den har båret et barn og født et lite liv. Det er jo helt fantastisk. Men det er ikke bare kiloer man må tenke på. Det er strekkmerker både her og der og kanskje har man vært så “heldig ” å få et arr eller tre. I mitt tilfelle 3 arr. Hvor det tredje ble litt skjevt sydd og fikk en liten bulk. 

Jeg vet at mange jenter sliter med arrene sine.  Mange ser på dem som bevis på at de ikke fikk til det “ALLE” andre får til, TROR DE. Noen synes de er skjemmende og stygge. Og det er jo sånn at det er forskjell på keisersnitt. Noen er jo tatt helt akutt for å redde ett eventuelt to liv. Både mor og barn kan miste livet dersom det ikke tas keisersnitt i noen tilfeller. Mens andre er godt planlagte. Mitt planlagte var forresten det som ble bulkete. Så det så.

Jeg elsker mine tre keisersnittarr. Selv den lille bulken på den ene siden. Jeg har fått tilbud om å rette den opp, men hvorfor skal jeg det? Arrene mine er et flott bevis på mine vakre sønners ankomst til verden. De største dagene i mitt liv. Arrene viser at jeg er en mamma. Og en ille stolt en også skal jeg si dere. Hvorfor skal jeg dekke over sporene etter mine fødsler? Jeg forstår så klart at i enkelte tilfeller bør og skal noen arr ordnes med. Det er ikke de arrene jeg mener her. Men de som får et keisersnittarr av helt vanlig karakter, som de fleste får, skal ikke skamme seg over dem, de skal være stolte over å ha kommet seg godt gjennom en stor operasjon, som et keisersnitt faktisk er, og fått et barn i gave. Vær stolt av arret ditt. Mest sannsynlig er også mannen din svært stolt av både deg og arret ditt. Jeg er i alle fall stolt eier av 3 keisersnitt. Ille stolt<3

Jentetur <3

Goooood morgen alle sammen. Her er det full fart i huset med 4 gutter og 2 katter. Førstemann våkna kl 07 (det var ikke meg for å si det sånn) og utbrøt fornøyd jeg var førstemann til å våkne i dag.  Jeg jobba kveldsvakt i går og var ikke hjemme før nærmere 22.45 så jeg kunne styre min entusiasme. 

Jeg ble vekket igjen litt senere på en særdeles mye mer behagelig måte. Mmmmmmm, elsker kosemorgener.

Jeg har jo vært på Oslotur med Særpeladies, Veronica og Alfhild. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å fortelle dere om turen enda pga jobb og hverdagens mangel på klokketimer. Men nå har jeg fått satt meg i kroken min i sofaen med kaffen og barna er opptatte med egne ting. Jeg ser at Erik stadig flyr opp trappa, men jeg klarer fint å overse det akkurat nå. Ikke noe problem faktisk. 

Dagen startet med en dagvakt på jobb frem til kl 12. Så hentet Erik meg og kjørte meg til toget. I bilen lå det en ny veske til meg siden pissepus nå har tissa i alle yndlingsveskene mine. Snille kjæresten min. Deilig lunsj tok vi også sammen i bilen før jeg tok toget sammen med Veronica til Oslo for å møte Alfhild. 

Vero og jeg fikk litt tid til shopping mens Alfhild var på jobben. Jeg prøvde(for morro skyld) en sykt fin grønn buksedress (aldri eid noe sånt før) som jeg bare måtte kjøpe.  Vet ikke når jeg skal få brukt den, men den var for bra til å gi slipp på (som så mye annet jeg har kjøpt og aldri brukt). Jeg skal få brukt den. Ganske så snart tror jeg utfra reaksjonene hjemme da jeg viste frem kjøpet.

Etter shopping møtte vi Alfhild på Fridays og spiste deilig mat (sykt store porsjoner) og tok en drink. Appletini. Så gikk vi videre til Aku Aku bar og tok et par drinker til. Der traff vi også på en kompis som i likhet med Alfhild har flyttet fra Særp og inn til hovedstaden. 

Tilfeldigheter? I think not, men på andre siden av baren vi satt på lå det en MacDonalds. Og nei, det var faktisk ikke min idè å gå innom den på veien hjem fra byen, men jaaaa jeg tok en Frappe mocca. Jeg må slutte med det der assa. eller må jeg det? Ikke røker eller snuser jeg og jeg drikke beskjedent så noe må jo jeg også gjøre. Enig?  Har du noe du bare mååå ha?

Mette (ikke navnet assa), (og jeg iskald og uten følelse i tunga) brukte vi alt av offentlig transport for å komme oss hjem til Alfhild. Jeg er seriøst helt lost når jeg er steder jeg ikke er kjent. Jeg trenger hjelp med alt av billettkjøp og hvor vi skal. Jeg vet seriøst ofte ikke hvor jeg befinner meg. Inne på et hvilket som helst kjøpesenter derimot kan jeg med stor presisjon si hvor jeg er og hvor jeg skal. Rart det der:) 

Det ble en morsom natt på Manglerud. Jeg og Vero ble servert kaffe (typen ekstra sterk) med Baileys før vi skulle legge oss, noe som resulterte i at vi begge ble liggende i senga og tulle og tøyse i steden for å sove. Jeg var jo veldig forkjøla for litt siden, men nattens latterkramper sørget for total slimopphosting fra lungene. Takk Vero!!! Og nei jeg vet fortsatt ikke hva genier spiser til frokost!! 

Dagen etter sto vi opp til deilig frokost med egg og bacon. Verdens snilleste Alfhild. Så satt vi i sofaen under pledd og dyner med kaffen i mange timer før vi dro og spiste lunsj.

Fått ny favoritt – kaffe mocca

 

Trykk på bildet for å komme til hjemmesiden deres.

 

Alfhild er naprapat og hadde en pasient som trengte hennes hjelp så vi ble med henne på klinikken og ble overrasket med 30 minutters massasje fra massasjeterapeuten Eirin, som også jobber på klinikken. Smertefull fryd er det vel det kalles. Jeg har jo slitt med nakken min i mange år og har ligget utallige timer på benken hos min manuellterapeut og blitt knekt og knadd. Eirin gav meg en mer behagelig opplevelse med massasje på disse områdene. Og det var sårt etterlengtet. Jeg var helt slækk etter behandlingen. Gode råd om Bh størrelser og øvelser for å avspenne kjeven (jeg sliter fælt med det) fikk jeg også. 

Siden Erik jobber i Oslo satt vi på med han hjem igjen. Han henta 2 slække nymasserte frøkner. 

Hjemme var det nye speilet hengt opp på veggen. Jeg er så utrolig fornøyd med det og hele oppussingen. 

Nå er det kun jobb i kveld og i morgen tidlig igjen så har jeg en hel uke ferie. Og snart er det Sarpsborgfestivalen og outfit til den. Ha en fin lørdag alle sammen.

Kos fra Lea.

Tur med Særpeladies!

Hei!

I dag er jeg på tur med Alfhild og Veronica i Oslo. Skal lage et skikkelig innlegg om det så fort jeg kan (orker?), men her kommer ihvertfall en liten forsmak!
Vi har det ille hyggelig assa.

Starta med middag på Fridays. Veldig godt og alt for mye mat.
Appletini
Mangodrink
Og selvfølgelig “en sånn en” til kveldsmat

Nattaklem fra Lea

Fuck off, jobbiga känsla!

Hei, 

Sitter her forran pcn og tenker og føler. Hodet er fult av kaos og det er helt umulig å roe ned. Dagen og kvelden har vært helt Texas. Jeg kjenner at klumpen i halsen vokser og det strammer i kjeven(jeg måtte faktisk til fysio med den kjeven for noen år siden da den hadde låst seg helt på grunn av stress). Skal det være sånn her alltid? For det tror jeg ikke jeg orker rett og slett.

Guttene har vært i kjempeform i dag. Ingen krangling i det hele tatt. Det har vært en utrolig rolig og fin atmosfære i huset i dag. Mormor til guttene har vært på besøk og vi har spist pizza og vafler. I det hele tatt en god oppskrift på en kosekveld.

Men så sitter jeg assa her da, og føler og tenker igjen. Og jeg vet nesten ikke hvorfor jeg føler eller hva jeg føler. Det eneste jeg vet er at det føles tungt og at jeg blir frustrert. Frustrert over at jeg har savna Erik i kveld og frustrert over at det er slitsomt med 3 barn alene. Frustrert over, nei forbanna over, at Fredde (the kitten) har pissa i enda en av mine vesker. Inni skapet denne gangen så det kom bare tiss også på en hel mengde med andre ting. ja så fikk jeg i alle fall rydda i og kasta en del for små jakker og sko til guttene, men det kunne jeg fint klart meg uten i kveld. Fikk også en hel del mer vask og godt var det for jeg så nesten bunnen i skittentøysdunken (lurer på om bunnen er hvit sånn som sideveggene er?) Samtidig kjenner jeg at det var utrolig etterlengtet å få høre at bada mine kunne sett bedre ut. Det er så deilig å kjenne på den  “utilstrekkeligfølelsen”. Aha, der satte jeg ord på den. For det er det jeg føler og tenker på her jeg sitter. Hvem trenger psykolog liksom- I’m goooood. 

Jeg burde være i kjempeform jeg nå. I morgen er det Oslotur med to gode venninner og jeg burde glede meg masse. Jeg gjør jo det, men akkurat nå ser jeg bare alt som må gjøres klart og ordnes med. I morgen er det tidlig på jobb. Jeg må kjøre hjemmefra senest kl 07 for å levere Gabriel i barnehagen før jobb kl 07.30. De to store må være klare hjemme og bare gå til bussen i rett tid. Så klokka 11.30 drar jeg fra jobb og rett med toget til Oslo. Bare en liten lunsj med Erik i bilen først. 

Jeg må få vaska og krølla håret. Jeg vet ikke helt hva jeg skal ha på meg engang. Vesker har jeg nesten ikke flere igjen av pga kattepiss. Seriøst lissom!!!! Matpakker er ikke ferdig heller for brødet er så frossent at jeg ikke får kniven gjennom (pleier jo alltid å skjære opp brødet i butikken, men den som kjøpte dette brødet glemte det så klart-sorry mamma). 

Bokbindet er satt på da, men tror du skolemelken er bestilt æ? Jeg strekker ikke til. I alle fall føles det sånn i dag. Nå skal jeg innrømme at jeg har mensen også, tror jeg, har hormonspiral som lever sitt eget liv. Hvordan strekker du til? Føler du at du strekker til? Eller kjenner du også på den “utilstrekkelighetsfølelsen” inni mellom. Den som sier til deg at du skulle ha vaska bada og støvsuget samtidig som du skal kose deg med barna dine og hjelpe med lekser, mat, gode råd, hvordan har dagen din vært samtalene, dobesøk og dusj. Gjerne en nattasang og en blid og trygg mamma.  Pokker ta deg vonde “utilstrekkelighetsfølelse”- jeg er klar for kamp. I morgen blir en god dag. For det bestemmer jeg. Visst pokker gjør jeg det!

Fuck off, jobbiga känsla!

Sov godt fine dere. En stor og bestemt nattakos fra meg.

Velkommen herlige hverdag<3

Morgenen starta like brått og overveldende- som alltid. Som vanlig snooza jeg en eller to ganger for mye og endte opp med å stå opp ca 30 minutter i seneste laget.Ikke krisesent, men sånn akkurat passe sent at det ville bli varmt. Ingen cat-off  kaffe kunne redde morgenkosen. Jeg var rett og slett utilnærmelig. Overhodet ikke mottakelig for noe eller noen. 

Matbokser, drikkeflasker og hårstyling gikk som en drøm. Klær og nye solbriller og fortnitejakker. Alt gikk min vei helt til 5 åringen mente det var blodig urettferdig at de to store hadde fått nye solbriller og at de kunne sitte hjemme lenger enn han på morran. Det var da jeg valgte å ofre all moral og foreslo fri bruk av min mobil til barnehagen, vel vitende om at jeg nesten ikke hadde mobildata etter frisørtimen på fredag, for å prøve å godsnakke med den av mine sønner som definitivt har arvet min herlige morgenkvitter. Men da skoa hans fløy av for andre gang skjønte jeg at min kommende svigerdatter må få opplæring i cat-off kaffe. 

På vei til barnehagen var stemningen derimot god og minsten ytret pent : det er jo lov med en kos mamma. Smeelt. Lille engelen min.

To spente gutter gledet seg til skolestart og med nye outfitter fra top til tå ble de to små herrene kjørt til skolen. En hadde fått litt lekser, mens begge hadde fått med lekser hjem til MEG. Så nå skal jeg sette meg ned og virkelig kose meg med å legge bokbind. Så måååå jeg bestille skolemelk. Og så måååå jeg sikkert masse annet også. For det er så mye man måååå hele tiden. Uka har allerede begynt å fylle seg opp. Begge de store skal i bursdag i løpet av helgen og jeg skal jobbe. Så da er vi i gang igjen folkens. Den herlige hverdagen<3

u

Masse  “hverdagen er de beste dagene” klemmer fra Lea.