Fuck off, jobbiga känsla!

Hei, 

Sitter her forran pcn og tenker og føler. Hodet er fult av kaos og det er helt umulig å roe ned. Dagen og kvelden har vært helt Texas. Jeg kjenner at klumpen i halsen vokser og det strammer i kjeven(jeg måtte faktisk til fysio med den kjeven for noen år siden da den hadde låst seg helt på grunn av stress). Skal det være sånn her alltid? For det tror jeg ikke jeg orker rett og slett.

Guttene har vært i kjempeform i dag. Ingen krangling i det hele tatt. Det har vært en utrolig rolig og fin atmosfære i huset i dag. Mormor til guttene har vært på besøk og vi har spist pizza og vafler. I det hele tatt en god oppskrift på en kosekveld.

Men så sitter jeg assa her da, og føler og tenker igjen. Og jeg vet nesten ikke hvorfor jeg føler eller hva jeg føler. Det eneste jeg vet er at det føles tungt og at jeg blir frustrert. Frustrert over at jeg har savna Erik i kveld og frustrert over at det er slitsomt med 3 barn alene. Frustrert over, nei forbanna over, at Fredde (the kitten) har pissa i enda en av mine vesker. Inni skapet denne gangen så det kom bare tiss også på en hel mengde med andre ting. ja så fikk jeg i alle fall rydda i og kasta en del for små jakker og sko til guttene, men det kunne jeg fint klart meg uten i kveld. Fikk også en hel del mer vask og godt var det for jeg så nesten bunnen i skittentøysdunken (lurer på om bunnen er hvit sånn som sideveggene er?) Samtidig kjenner jeg at det var utrolig etterlengtet å få høre at bada mine kunne sett bedre ut. Det er så deilig å kjenne på den  “utilstrekkeligfølelsen”. Aha, der satte jeg ord på den. For det er det jeg føler og tenker på her jeg sitter. Hvem trenger psykolog liksom- I’m goooood. 

Jeg burde være i kjempeform jeg nå. I morgen er det Oslotur med to gode venninner og jeg burde glede meg masse. Jeg gjør jo det, men akkurat nå ser jeg bare alt som må gjøres klart og ordnes med. I morgen er det tidlig på jobb. Jeg må kjøre hjemmefra senest kl 07 for å levere Gabriel i barnehagen før jobb kl 07.30. De to store må være klare hjemme og bare gå til bussen i rett tid. Så klokka 11.30 drar jeg fra jobb og rett med toget til Oslo. Bare en liten lunsj med Erik i bilen først. 

Jeg må få vaska og krølla håret. Jeg vet ikke helt hva jeg skal ha på meg engang. Vesker har jeg nesten ikke flere igjen av pga kattepiss. Seriøst lissom!!!! Matpakker er ikke ferdig heller for brødet er så frossent at jeg ikke får kniven gjennom (pleier jo alltid å skjære opp brødet i butikken, men den som kjøpte dette brødet glemte det så klart-sorry mamma). 

Bokbindet er satt på da, men tror du skolemelken er bestilt æ? Jeg strekker ikke til. I alle fall føles det sånn i dag. Nå skal jeg innrømme at jeg har mensen også, tror jeg, har hormonspiral som lever sitt eget liv. Hvordan strekker du til? Føler du at du strekker til? Eller kjenner du også på den “utilstrekkelighetsfølelsen” inni mellom. Den som sier til deg at du skulle ha vaska bada og støvsuget samtidig som du skal kose deg med barna dine og hjelpe med lekser, mat, gode råd, hvordan har dagen din vært samtalene, dobesøk og dusj. Gjerne en nattasang og en blid og trygg mamma.  Pokker ta deg vonde “utilstrekkelighetsfølelse”- jeg er klar for kamp. I morgen blir en god dag. For det bestemmer jeg. Visst pokker gjør jeg det!

Fuck off, jobbiga känsla!

Sov godt fine dere. En stor og bestemt nattakos fra meg.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg