hits

september 2018

Invester tid og interesse i barna dine.

Jeg har vært på foreldremøter de siste ukene. Egentlig veldig informative og bra foreldremøter. Dere som har vært på sånne møter vet at de ofte er veldig like i innhold og drar ofte ut i det uendelige uten at noen egentlig har blitt enige om møtets desiderte hovedtema, (typ hver gang)-NETTVETT og tid på SKJERM. 

På et av møtene var også politiets forebyggende enhet på plass med en uniformert representant. Han hadde et kjempebra innlegg om nettvett og barn under 18 år. Strafferammer rundt deling av bilder og nakenbilder osv. Han fortalte om hvor utrolig vanlig det er at barn og unge deler nakenbilder av seg selv. Sa litt om nettroll og mobbing via sosiale medier gjorde han også. Så nevnte han at de verste er ofte de litt yngre voksne som kommenterer på nettaviser og blogger. DER er det mye rart der lo han. Sikkert noen som kjenner til det.

I og med at jeg har to barn på samme skole hadde jeg allerede vært på ett møte og var godt informert om skolen og prosjekter som pågår før møte nr.2. Masse bra. Jeg er kjempefornøyd med skolen til guttene mine.

Skolen har begynt med en plattform som heter Its learning. Her skal man for eksempel føre fravær på barna og man har tilgang til ukeplaner og diverse nyttig "støff". På møtet forrige uke kom jeg og min eksmann svært dårlig ut da vi tydeligvis var de eneste som fortsatt brukte meldingsboken for beskjeder og fravær. Så da jeg kom hjem fra det møtet var jeg rask på å logge meg inn i den nye moderne skoleverden og fikk ført fravær for begge guttene inn der. Dette resulterte i at jeg var den eneste i møte nr.2 som hadde entret og benyttet dette moderne verktøyet og ble til og med navngitt. Hehe. Ledd av den ene uka og hyllet i den neste. Her gjelder det å følge med assa.

Overraskende nok var et tema i går at barna ikke ville dusje etter gymtimene. Lærerne informerte om at de ikke hadde lov til å tvinge noen inn i dusjen, men henstilte til foreldrene at vi burde sende med tøyskift så de ikke gikk i møkkete og svett tøy resten av dagen. Hva skal man si til sånt æ? Jeg blir helt oppgitt jeg assa. Vi hadde da med gymtøy på skolen da jeg var liten og sååååååå lenge er ikke det siden. Vi har vel vett på å sende med barna våre gymtøy?

Det kom opp mange gode tanker rundt dette og foreldregruppa var enige om at her måtte vi trå til hjemme og motivere og snakke med barna våre om at de bør vaske seg og skifte etter gymtimen. Samtidig er  det viktig å fange opp signaler fra barnet sitt om hvorfor det eventuelt ikke ønsker å dusje på skolen. Det ble nevnt ønske om å skjerme kroppen sin fra å bli sett av andre (de utvikler seg jo i veldig ulikt tempo) og redsel for at noen kunne ta et bilde med mobil. 

Tenk på det æ? Her er barna våre redde for å bli tatt bilder av i garderoben på skolen. Er det sant? Det skremmer meg hvis dette er tilfellet. Da har vi en jobb å gjøre - ikke som lærere, men som foreldre. Hvilke verdier er det vi viderefører til barna våre? Dette MÅ vi snakke med barna våre om. Jeg håper virkelig ikke at mine gutter går rundt og er bekymret for sånt. Dette blir tema når de kommer hjem til meg til mandag.

Ikke uventet ble møtet rundet av med uhensiktsmessig mye tid på et tema som det aldri blir noen enighet rundt - og som det aldri kommer til å bli enighet rundt heller: NETT og SKJERM. 

Som vanlig deles foreldrene i to grupper rundt dette temaet. De som snakker og de som lytter til de som snakker. Og de som snakker er som regel (aldri en regel uten unntak her heller så klart) de som synes andre er for løsslupne med nett og skjermtid (sies ikke rett ut, men ligger i korta). De som tier er ofte de som har sluppet opp litt mer og ikke ser så mørkt på det som de andre. Og nå veeeeeeet jeg at jeg tråkker rett opp i den fine salaten her, men sånn er det.

Dere har sikkert allerede skjønt at jeg er den som lytter under dette temaet. Jeg hører og jeg forstår, og er i stor grad enig, men har ikke behov for å delta i den store enveisdebatten (altså ingen debatt). Dette har blitt snakket om i alle møter siden 1.klasse og jeg tror vi nå bør konkludere med at vi må bestemme oss for å være enig om at vi er uenig når det gjelder tid og hva slags spill og apper osv. som er OK. Det betyr IKKE at mine barn ikke har regler i forhold til dette. Vi har ofte store krangler hjemme når mine må forlate et game med FORTNITE mens "de andre" fortsatt spiller. Og det betyr heller IKKE at mine to store aldri får lov til å døgne fra fredag til lørdag innimellom for å spille til krampa tar dem. Jeg husker selv teltturene mine i hagen til min bestevenn Siri da vi var små. Ble ikke mye soving der assa. 

Det vi imidlertid er enige om og bør være enige om er at mobbing og utestengelse via mediene som barna våre bruker er uakseptabelt. Men JEG tror ikke at mine gutter tar skade av å spille litt FORTNITE og sende snapper med meg, noen venner og faren sin. Sunn og god oppfølging gjør at jeg føler jeg har god kontroll på hva barna mine driver med. Så klart vet jeg ikke alt, det gjorde ikke mine foreldre heller (takk gud for det) og alt skal man heller ikke vite. Jeg er åpen med guttene mine og har alltid belønnet ærlighet. Jeg føler de snakker med meg om ting som er viktig i livet deres. Har vi tid og interesse har vi gjort en livslang investering i barna våra. For verden i dag, som den var da jeg var liten, er urettferdig og utfordrende og om vi liker det eller ikke må vi forholde oss til det.

Gode foreldremøter var det absolutt som har fått meg til å føle og reflektere sååååå mye.

 

Ha en fin kveld. 

Lea <3

 

 

 

 

 

Bad hairday-er jeg gal?

Haaaallloooooo.

Våknet med hår på hodet i dag også æ gett. Da kan jeg kanskje stole på at det blir der da. Noen begynner sikkert å bli driiiiiitlei av å lese om det herrens håret mitt eller fraværet av det er kanskje rettere sagt, men kjære dere. JEG SAVNER HÅRET MITT noe fryktelig. Jeg prøver alle kunstens regler og tankesett for å overbevise meg selv om at jeg fortsatt er MEG. Men uansett hvor mye jeg prøver tror jeg liksom ikke helt på hva jeg selv sier.

Jeg begynner virkelig å kjenne på lysten til å vaske håret, men har fått beskjed om å ikke gjøre NOE med håret før den nye Olaplex kuren til fredag. Ikke vet jeg om jeg tør å vaske det heller. Sist det ble vaska av frisøren på mandag tovet det seg. Tenk om det skjer her hjemme. OMG jeg får helt angst. 

Til lørdag er den store dagen. Da får jeg endelig vite om jeg kan sette på nytt extensionhår. Det er evig lenge til. I går var jeg på Rema uten både sminke og hår. Det gikk forsåvidt fint. Sminke har jeg brukt lite av i det siste uansett, men følte meg naken uten hår assa. Det hadde nok ikke sett så ille ut hvis ikke det hadde vært så lyst i toppen. Frisøren har lovet meg å fikse på fargen til uka. 

For en som har brukt extensions i så mange år er dette virkelig en mektig følelse. Er jeg helt gal? Jeg føler meg overhodet ikke i nærheten av sexy eller tiltrekkende på noe vis om dagen. På telefonen kom jeg over noen bilder av meg med masse hår. Damn girl u good looking (med hår). Hehe.  

Er det nå jeg ser at dobbeltmoralen lenge leve. Fornøyd med meg selv osv du liksom. Lett å si, men ikke like lett å etterleve hele tiden. Men så er det jo ikke helt meg heller da. Jeg har jo ikke vanligvis så lite hår når jeg ikke har i extensions. Så jeg er vel litt unnskyldt? Er dere opptatt av håret deres? Har dere noen ting ved dere selv dere er spesielt opptatt av? Typ hvite tenner, pupper, rumpe,negler, lepper osv. 

 

Lea<3

 

Et lite gullkorn

God formiddag.

Våknet i dag og har fortsatt hår på hodet. Tror ikke noe mer har knekt eller falt av i løpet av natten. Jeg drømte så klart om at jeg sto og dro av hår som hadde kuttet seg av sånn midt på og håret som satt igjen sto til alle kanter. En blond Karius eller Baktus kan man si. Jeg har tenkt over noe som skjedde hos frisøren i går bare minutter før verden raste. Og dere vil ikke tro det liksom. Jeg postet et bilde på insta. Sjekk dette skjermbildet. Det artikkelen handlet om var en som hadde mistet sin kjære brått og brutalt. Og akkurat da jeg leste det kjente jeg at hår ikke akkurat var viktig.

Så nå sitter jeg her og tenker at jammen er man seg selv nærmest. Mitt hårtap føles forferdelig-men det gror jo ut igjen (får jeg håpe). Og  seriøst så har jeg opplevd mye verre ting enn dette og tenk på alt det grusomme folk verden over opplever. Nei, dette skal ikke få ta så mye plass i mitt hode at jeg mister fokus på viktige ting. Misforstå meg rett- hår ER viktig for meg, men JEG er jo mer enn et langt blondt hår da.

Det er en liten ting til jeg bare må dele med dere nå. Og det er at her om dagen fikk jeg meg en skikkelig god latter. Dere vet sikkert at jeg har 2 katter. Fredde og Kalle. Fredde er han som sov i senga til naboen i sommer (HER) mens Kalle er en siameser som har vakker personlighet (er det ikke det man sier når utseende liksom ikke spiller noen rolle). Siamesere er kjente for å være en rase som "snakker" mye. Han mjauer assa en hel del mer enn andre typer katter.  Dette kan være både kos og slitsomt, da han ofte begynner å gaule etter at barna har sovnet osv.

Uansett, det som skjedde var at Kalle kom inn verandadøra og mjauet på sin litt saueaktige brekemåte. Hvorpå jeg svarer: hei kommer du, hvordan er det med deg da Kalle? Kalle svarer så klart, som han ofte gjør når han blir snakket til, med et mjaaaauuuu. ÅÅÅÅ sier du det svarer jeg tilbake. Og det er nå min sønn på 5 år virkelig kommer med et gullkorn: Hva svarte'n mamma? Herlig assa. Kanskje jeg er en kattehvisker...... hehe.

God tirsdag til dere alle sammen. Jeg skal ha besøk av søstra mi og venter spent på hennes reaksjon og hva er det jeg har sagt til deg om bleking osv.

Knusekoseklem fra Lea

 

En skuff med følelser

Hei igjen dere.

Frustrasjonen min rundt håret (her) har lagt seg litt etter en deilig middag og en kaffe og jeg er på plass i kroken min i sofaen. De siste dagene har jeg ikke vært aktiv på bloggen og flere har bemerket dette, noe jeg setter utrolig stor pris på skal dere vite. Så derfor vil jeg fortelle dere litt om de siste dagenes fravær.

Dere vet jo at det siste året har vært et tøft år for meg og min familie. Det har skjedd mye i livene våre. Masse positivt og en hel del negativt og utfordrende. Jeg har fortalt dere mye om dette i tidligere innlegg også. Men nå er det dessverre ikke sånn at det bare er å legge det fra seg, selv om man på en måte har fått det ut og gått videre. Og jeg tror faktisk at bloggen har gjort den siste tiden litt tung for meg. Ikke på grunn av bloggen i seg selv, men på grunn av hva den har fått meg til å se og derfor også kjenne på og føle. Og ikke bare det- men tillate meg å kjenne på og føle rundt. Jeg tror aldri jeg har vært så ærlig med meg selv noen gang som jeg har vært i bloggen og konsekvensen-tror jeg- er at jeg nå har opplevd en forsinket reaksjon på mange ting som har vært i livet mitt. Alt fra pappas sykdom og død til mine egne brudd og utfordringer.

Samtidig tenker jeg at fy søren det er jo så utrolig bra at jeg får ut tanker og følelser av min kommode som opp gjennom har fått en hel del skuffer som er godt lukket. Skuffer med saker og ting og sånt. Noen har foreslått at jeg burde slutte å blogge, men herregud det vil jeg absolutt ikke. Jeg er så takknemlig for bloggen og alle dere.

For noen år siden gjennomgikk jeg en stor brokkoperasjon i magen. Kroppen klarte ikke å samle magemusklene sammen igjen etter mitt tredje keisersnitt og jeg fikk etterhvert smerter og problemer i hverdagen. Det ble besluttet at en operasjon måtte til. Jeg var både glad og redd, men villig til å forsøke for å kunne stå i min jobb som sykepleier med mye fysisk arbeid.

Det tok meg mange måneder med opptrening med hjelp fra en manuell-terapeut for å få tilbake styrke og funksjon i magen igjen og på veien opplevde jeg en skikkelig opptur rundt egen kropp og selvbilde. (Dessverre har jeg mistet litt av den gløden , men prøver å få tak på den igjen) At JEG hadde en opptur er ikke dermed sagt at resten av familien min opplevde det positivt. Å bli litt opphengt i seg selv og "ego" er en felle man kan gå i. Samtidig som jeg mener det må være rom for litt "ego" også som mor og kjæreste.

Litt avsporing her nå, men i store trekk har min lille pause skyldtes en salig blanding av mye følelser, en hektisk arbeidshverdag som sykepleier og smerter rundt om i magen etter den store operasjonen. Jeg har nevnt tidligere at legen henviste meg til ultralyd og det har jeg vært på denne uken. Overlegen som undersøkte meg var grundig. Han informerte meg om at han ikke kunne se noen grunn til mine plager. Og det er jo en god ting tenker jeg. Men samtidig påpekte han ny henvisning til kirurgen som opererte meg. Så jeg er nok ikke ferdig som pasient enda. 

Så ja jeg er sliten, sliten av følelser og sliten av smerter og plager. Men kjære Gud jeg er takknemlig for alle de evig fine menneskene jeg har i livet mitt og jeg er takknemlig for at jeg får være en viktig del i andres liv.

Nyt kvelden og lag en god dag i morgen.

Lea.

 

En kosedag i helvete.

Hei alle mine fine<3

Etter flere dager uten noen form for bloggaktivitet bare renner jeg over av ting jeg mååååå fortelle dere. Jeg vil fortelle dere hvorfor jeg har hatt en liten pause og hva som skjer i  livet mitt om dagen, men aller først nå må jeg bare få ut masse følelser om hvordan DENNE dagen har vært til nå.

Det er mandag og byttedag i dag (les mer her), og nettopp derfor passet det godt med en kosedag hos frisøren. I helga har alt extensionhåret blitt plukket ut slik at etterveksten herfra til månen kunne bli ordnet før nytt innsett av hår til helgen.

Jeg merket at håret var slitt etter denne runden med extensions, men faktisk ikke så ille som sist så jeg var ganske så positivt overrasket. Jeg skulle gå for de tradisjonelle stripene, men frisøren foreslo å helbleke i dag for det ville bli ille kult. Jeg er jo spontan og elsker nye prosjekter så jeg hoppet jo på den ideen med stor entusiasme og forventninger om den derre sexy blond looken. 

Gjennom mange år har jeg utført forskjellige eksperimenter med håret mitt og til tider vært heldig som har beholdt det på hodet. Vært lys og mørk om hverandre og prøvd alt mulig av extensiones. Den første typen jeg satt på var i 2004. Det var av typen syntetisk og ble sydd på med supersterk fiskeline. Det kunne ikke varmebehandles med annet enn varmeruller og når det ble vått ble det driiiittungt. Det var et mareritt å fjerne det igjen (noe som ble gjort av min søster på rommet til pappa mens han lå på sykehuset etter en operasjon pga kreften). Hun har vært min trofaste håravtager i mange år, men nå har Erik tatt over jobben (eller kosen, som han sier).

Jeg har hatt tapehår og clip-on i både lyst og mørkt (godt jeg har det liggende fortsatt). Great Lengths og Socap (nail hair) De siste rundene nå har vært med Rapunzel of Sweden nail hair. Og det eneste jeg kan si at jeg har vært misfornøyd med er tapehåret, ,men det var i 2009 så mye har nok skjedd på den fronten.

Uansett så gleda jeg meg til en kosedag hos frisøren i dag. Jeg er veldig fornøyd med frisøren min. Jeg har alltid vært kjempefornøyd etter hun har stripet håret mitt både med og uten extensions. Meeeeen det er to personer du ikke vil skal bli stille over hodet på deg, og det er legen din og frisøren din. Og fyyyyy fader så stille frisøren min ble i dag.

Etter bleking og litt glansing i vasken var jeg klar for speilet. Jeg satte meg ned og joda, jeg var blitt syyyykt blond, som forventet og hadde dreads - svært uforventet og absolutt ikke en planlagt detalj i dagens prosjekt.

Jeg er sikker på at jeg hørte pulsen til frisøren min. Min egen steg i takt med hennes på vei bort i vasken. Der tror jeg min forsvant for jeg husker kun vage glimt om Olaplex og unnskyld og jeg har fått ut tovene og håret ditt henger på men er knekt og blitt mye tynnere( som om det var mulig å bli tynnere liksom). 

Herregud-fallet fra sexy blondine til å ikke ha hår på hodet varte altfor lenge. Jeg føler fortsatt jeg faller. Tror fortsatt ikke jeg helt har forstått hva som har skjedd med håret mitt. Det jeg kan slå fast er at jeg plutselig er glad for de omstendighetene som er om dagen (forteller mer om det senere). Nå er det bare å håpe at det er mulig å sette på extension i håret mitt til helgen.

Som om ikke dette var nok spøk fra han der nede på en og samme dag, hadde så klart bilen min stått over tre timer på parkeringen på senteret og en liten koselig bot på 600 kr glisa meg i trynet da jeg endelig kom meg ut i bilen.  Frisøren derimot var svært lei seg og tok ikke betalt for noe som helst i dag. Hun sendte med meg olaplex hjem så jeg skal ta en ny behandling før et forhåpentlig nytt påsett til helgen. Jeg tror jeg var like lei meg på hennes vegne som hun var på mine.

Assa sånt kan skje-og det var liksom bound to happen. Fikk meg en liten vekker i dag. Neste gang jeg skal ha på nye extensions, for ja, det blir så klart en neste gang, da blir det i min egen naturlige (nr. 666- satan helvetes kjedelig) farge. Da får i alle fall HAN det som han ville.

Les innom i kveld også for litt mer tanker og følelser om ting som skjer i livet mitt om dagen. Nå må jeg roe nerva med iskald pepsi max med sitron og rosa sugerør (Jepp jeg blir trøstet).

Lea <3

 

 

 

 

Jeg klarer bare ikke å la det ligge

Jeg sitter endelig i kroken min igjen. Kveldsvakta er vel gjennomført så nå er det mat og avslapning før jeg skal prøve å sove noen timer før dagvakt i morgen. Jeg sliter alltid med å roe meg ned etter kveldsvakt. Mååååå ha meg litt god mat og se på en serie eller noe på pcen. Også er jeg liiiivredd for å forsove meg. 

Dette ventet meg hjemme i kveld<3 Shit assa. Jeg er bare såååååå svak for smågodt. Jeg klarer bare ikke å la det ligge. 

Håper helgen deres har vært fin og at dere er klare for en ny og spennende uke. Jeg er ihvertfall ille klar for å ta imot guttene mine i morgen.

Lea

Det gode campinglivet.

Glory glory folkens.

 

Ja her ligger jeg da-med rød Manchester United trøye , og "ser" på fotball (tenker at jeg skal benytte tiden liiiiiitt bedre enn å se på fotball ja). Erik er opptatt, så nå måååå det vel gå an å få litt bloggero.

Jeg har vært på jobb i dag, men så fort jeg kom meg hjem dro vi ut på campingen for å ta ned forteltet og rydde (presenninger osv kommer vi tilbake til en annen dag). Jeg må innrømme at jeg har gruet meg litt til dette da jeg aldri har vært med på å ta ned fortelt, kun fått med meg at sånt kan være morsomt å se på for andre. Heldigvis gikk det veldig greit. Det eneste som kunne vært litt morsomt å se på hvis det hadde vært andre der var at vi slet litt med å få løsnet sideveggene fra glidelåsene-men den som gir opp har tapt-og ingen av oss liker å tape. 

Mens vi tok ned og ryddet bort kjente jeg at jeg gleder meg ille til å sette alt opp igjen til våren. Det er deilig å være ferdig med ryddingen for denne gang, men det blir så utrolig gøy å kunne starte ved påsketider neste år sammen med alle de andre camperne. 

I år måtte alt gå så fort og vi hadde kun noen uker på oss pga vi skulle starte ferien. I og med at campingvognkjøpet kom noe spontant (HER) måtte det gå unna. Neste år er jo alt klart. Platting og telt er i orden og vi har alt vi trenger av møbler osv. Det eneste vi trenger å gjøre er å male platting, kjøpe et større kjøleskap og  pynte med blomster.Det blir en myyyye roliger opplading før ferien. Gleder meg.

I kveld er det skal vi danse, og jeg gleder meg til å se på. Jeg er så imponert over prestasjonene. Jeg er helt nervøs på deres vegne.

Jeg må forresten også begynne å ta ut extentionhåret denne uka også. Kanskje jeg kan få tatt ut noen i kveld mens jeg ser på tvn. Striper er bestilt og timeavtale til nytt påsett er i orden.

 Jeg har heller ikke glemt mitt nye lille prosjekt med et bloggekontor. Jeg har en krok i stua oppe som jeg ser for meg kunne bli helt prefekt. Jeg tenker å Google litt ideer rundt dette i kveld. As we speak driver vi å snakker her om enda et prosjekt som omhandler Erik sitt piano,min stue og en blank svart idè.

Nå er det snart mandag igjen og jeg gleder meg til å få hjem englene mine<3

God lørdag alle fine.

Lea

 

Jeg vant!

Heisann.

Nå har vi akkurat kommet hjem etter en ettermiddag og kveld med rydding av campingutstyr. Vi har flyttet en tuuung sovesofa i 2 runder, fra campingen og hjem i huset til Erik. Stakkars naboene hans skjønner nok ingen ting om dagen, da vi noen ganger henter ting ut fra huset og noen ganger setter ting inn. Sånn er det når man har to hus til disposisjon. I morgen skal vi ta ned forteltet så i dag måtte alt bort. Vi nummererte teltstengene og laget en tegning over alt så det skal bli enkel match å sette det opp igjen til våren(lov å håpe).

I huset MITT skjer det i alle fall mye om dagen. Deleveggen mellom stue og kjøkken er nå ferdig satt opp og malt (mangler bare lister),og jeg er suuuuperfornøyd. Det ble så utrolig bra og det virker faktisk større her. Nå gjenstår bare litt maling på veggene på kjøkkenet og litt fornyelse av møbler så er kjøkkenet helt ferdig. 

Neste prosjekt er det hellige vaskerom, eller kaosrommet. Her skal det ryddes og organiseres for en enklere hverdag. DET gleder jeg meg til. Blir godt å slippe å lete i ti minutter etter to like sokker liksom.

I går kveld var gjengen på besøk. Gjengen består av mamma, Mimmi (mormor) og min lillesøster Lise-Marie. I mange år har vi holdt liv i vårt såkalte symøte. I går var det min tur til å avholde begivenheten og sørge for at alle rullet gode og mette ut sent på kvelden - noe de også gjorde

.

Som jeg så åpent uttrykker i min profil så er jeg ikke spesielt glad i strikking og håndarbeid generelt, men det går helt fint, da vårt symøte egentlig er et skravle- og spise møte. Ingen har med seg noe som engang ligner på håndarbeid. Det vi derimot er helt gale etter er mamma sin gode gamle bingo. Vi har med gevinster og spiller med stor innlevelse. Reglene settes alltid før start og endres alltid underveis. Når nr 19 leses opp må vi alltid si 19-arve titten. Det er alltid mamma som har ansvaret for bingoen. De gevinstene man vinner er ikke nødvendigvis de gevinstene man går hjem med. Etter den siste knotten er lagt på og det ikke er flere gevinster å vinne begynner en hektisk bytterunde, eventuelt "grine seg til en gevinst- runde" Jeg husker godt et symøte jeg gikk hjem med 6 flotte drikkeglass , lys, servietter og en sminkepung uten å ha fått bingo en eneste gang, hihi.

Denne gangen vant jeg tre av fire gevinster og var i grunn godt fornøyd. Vant 6 kopper med grått mønster (kjempefine), et fat med gull(det hadde jeg kjøpt og håpet å vinne) og en ildfast form - som jeg forsåvidt prøvde å bytte bort med min søster, som hadde vunnet kakeformer med rosa mønster, men de ville hun ha selv og jeg syntes ikke det passa med grinemetoden siden jeg hadde vunnet nesten alt.

Menyen i går var ostefat, makroner (fryste fra Rema),vannbakkels (fryste fra Rema) og nybakt brownieskake (pose fra Toro) med varme bær og vaniljeis. Temaene rundt bordet var så klart hvor fint det hadde blitt hos meg, barna, hvem som skulle ha julaften (det ble meg-gleder meg vilt til å pynte og ordne), hvor vi skulle ha grøtfest med pepperkakebaking (også hos meg så klart) og jeg klarte å invitere alle på fårikål i høstferien. Nok å gjøre fremover her ja. 

Dette innlegget har tatt lang tid å skrive fordi Erik ikke klarer la være å snakke med meg, så jeg har nå lagt inn forespørsel om et bloggkontor, rosa sådan. Han har tatt det opp til vurdering.  Jeg har allerede mange ideer om hvordan det skal se ut. ÅÅÅÅÅÅ gud nå ble jeg inspirert her. Prosjekter, prosjekter, prosjekter- I LOVE IT.

Ha en super fredag og kos dere med venner og familie i helgen. Jeg skal jobbe, men skal klare å nyte helgen max forde. På lørdag er det Skal vi danse også, og DET må vi jo få med oss.

Lea <3

 

 

Hektiske dager.

Hei alle fine leserne mine

Endelig har jeg litt tid til å sette meg ned med pcn igjen. Jeg har hatt noen hektiske dager og har rett og slett ikke kunnet prioritere bloggen. DET betyr IKKE at jeg ikke har tenkt på bloggen, jeg har virkelig savnet å skrive. Flere har kommentert at det har vært stille fra meg og det er sååå utrolig koselig.

For å oppdatere dere litt på de siste dagene vil jeg lage et litt større innlegg utover dagen eller kvelden i dag med masse bilder,tanker og ideer. Jeg skal fortelle dere om det siste som har skjedd på prosjektfronten og om gjengen som var på besøk hos meg i går kveld. 

Jeg har en fridag før jobbhelg i dag så tenkte å kose meg max.

God helg <3

Lea.

Da jeg var ung!

Hei.

Jeg skal vært øyeblikk på kino-Skjelvet, sammen med Erik, men først ville jeg bare vise dere hva jeg har drevet med i kveld. For det har vært en ille kos kveld med Jakob.

Jeg har nemlig fått være publikum på Jakobs generalprøve før den første powerpoint presentasjonen hans på skolen i morgen. Vi hadde ikke powerpoint i 7. klasse vi Erik? Nei kjære da vi gikk på skolen var datamaskinene store som hus typ. Seriøst tidene har forandret seg. Både på godt og vondt.

Litt oppussingshjelp har jeg også fått i kveld. 

Nå mååååå jeg stikke. Har dratt på meg treningsklær jeg. Sent på kino på en tirsdag i Halden. Blir nok ikke mange der. Hehe.

Ha en fin kveld.

Lea <3

 

Jeg er perfekt-men ikke uten feil<3

Det siste året har vært det tøffeste i livet mitt så langt og de siste par månedene de mest selvgranskende og ærlige på mange måter. Jeg har både presset og tillatt meg å åpne hjertet mitt og være helt ærlig med meg selv vedrørende tanker og følelser. Og vet dere- det har vært en ganske så vanskelig men flott reise.

Jeg har alltid likt å skrive. På skolen var jeg ofte fort ferdig med stiler og sånt og jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Jeg har mange ganger tenkt at å skrive en bok , det ville være utrolig kult. Nå har det ikke blitt noen bok (enda), men en blogg har det blitt. 

De siste månedene har jeg som dere vet brukt mye tid på å fortelle om meg selv og livet mitt. Det hele begynte som en litt kul idee om å lage en blogg og se den ferdig designet osv, men jeg skjønner nå at den har blitt sååå mye mer for meg. I og med at jeg er bedre på å skrive om følelser enn å snakke om dem har de siste månedene virkelig vist meg hvordan jeg har det. Hva jeg føler og hva jeg sliter med. Jeg har fått utrolig masse positive tilbakemeldinger og lesertallene stiger hver dag nå.

Litt småangst må jeg innrømme at jeg også har hatt for hele denne blogggreia. Spesielt når noen av de som står meg nær synes jeg deler altfor mye privat. Der det er mer enn ett menneske er det flere enn en mening-sånn er det jo med alt. Men jeg har forsøkt å være ærlig med meg selv og dere. Og det tror jeg har vært godt for meg. Det er mye lettere for meg å sette ord på følelsene mine nå og også å forstå hvorfor ting har blitt som de har blitt.

En litt artig oppdagelse jeg har gjort og som overrasket meg en smule, er jo at jeg tydelig ser at jeg har en liten porsjon dobbeltmoral. Joda, hvem har ikke det? Men det er ikke alltid så lett å se selv. 

Jeg ser jo det at jeg til tider kan mene noe og så i neste gjør jeg en handling som er stikk i strid. Ta mitt innlegg om mine keisersnitt f.eks ( det kan du lese HER), hvor jeg fronter det å være fornøyd med sin egen kropp og arr og sånn. Og ja, så klart jeg mener det, men søren- ofte er jeg overhodet ikke fornøyd med min egen kropp (det gjelder faktisk ikke keisersnitta da jeg er stolt av dem) og hvordan jeg ser ut.

Det her med at jeg selv uttrykker meg om ting og tang, men tydeligvis ikke liker så godt at folk sier ting til meg (det kan du lese mer om HER) har jeg også blitt smertelig klar over i det siste. Men gjør det noe? Det lurer jeg litt på! Vi er jo bare mennesker med feil og mangler alle sammen. Erik sier ofte til meg: "Du er helt perfekt, men at du er perfekt er ikke det samme som at du er feilfri." Det er en ille fin ting å si syns jeg. Flere burde tenke sånn(nå mener jeg igjen da).

Kan man ikke få lov til å følge strømmen litt for så å gå litt imot, være en del av crowden for så å stå litt alene på egne bein. Hive seg på en trend bare fordi den er in og allikevel ha egne meninger om mye. Jeg synes det. Og jeg vil det. For jeg er perfekt-men ikke uten feil<3

Skummel stillhet!!!

Herreguuuuud lissom. Jeg ler så jeg griner her. Endelig har det blitt litt stille i huset og da går jeg opp i tv stua for å skru av tvn som står på full guffe - uten tilskuere såklart. Først finner jeg ikke fjernkontrollen, for ente gang denne uka, og skal akkurat gå inn til de to små for å lete etter den da et syn som møter meg i døra gjør at jeg bare rygger forsiktig ut og løper ned trappa for å hente kamera.

Så det var derfor det var så stille. De har rett og slett ommøblert hele rommet til Gabriel. De er vel unnskyldt da de ser prosjekter og oppussing hele tiden om dagen. Men i tillegg har de funnet ro midt oppe i en haug med leker og diverse. Og jeg er livredd for å forstyrre roen, men måååå bare ofre det for å få et blinkskudd av The brothers in crime. Eller stenbrødre som de selv sier di er. Ste og sten er jo ganske likt da. <3

Vel nede i sofaen igjen oppdager jeg en ny finurlighet. At det går an  å være så oppfinnsom? 

Aldri et kjedelig øyeblikk i dette huset assa.

Lea.

 

Jeg prompa!!!!!!!

God morgen(formiddag kanskje) alle sammen. Her er huset forsatt beæret med masse fine barn. Frokost har blitt servert i flere runder og i flere forskjellige etasjer. Det har gått med myyye rista brød, flere liter appelsinjuice og kua jeg har måttet gå til innkjøp av har ikke melkespreng for å si det sånn. På alle måter en herlig søndag morgen.

Kaffe har det heller ikke blitt spart på. As we speak har jeg en deilig kopp som venter på å bli drikkeklar ved min side. Men det jeg egentlig ville fortelle dere er faktisk at jeg de siste ukene har gått fra raper til raper OG promper. Som jeg har skrevet før  så har det her med promping i et forhold vært en greie. HER - Et helt vanlig spørsmål

Jeg har jo aldri hatt betenkeligheter med å rape, men å prompe forran kjæresten har ikke kommet like lett liksom. Meeeen kjære lesere nå kan jeg bekrefte at jeg har prompa. OMG liksom, er det noe å fortelle? Ja jeg synes faktisk det. Nå vet dere nemlig at forholdet har blitt driiitseriøst. Hihi. Det er sykt deilig å ikke gå rundt som en rumlende tikkende oppblåst gassbombe. Det må jo være flere som kjenner seg igjen i dette tenker jeg. Sååååå unik er jeg ikke( selvom jeg liker å tenke at jeg er litt sånn "one of a kind")

Så folkens, ha en fisefin søndag and make some noise <3

Her skjer det ting!

Hei!

Her har det skjedd ting i ettermiddag og kveld.

Huset er fullt av barn (mine egne og andres) som spiller og koser seg. Vi har spist sushi og barna spist pizza. Kattene har vært ute og fløyet, men har nå kommet inn og tatt kvelden på sofaen.

Etterpå skal jeg kose meg med skal vi danse på tv2 sumo på pcn. Så nå er det bare å holde seg unna sosiale medier så jeg ikke ser hvem som har røket ut

Ha en fin lørdag alle dere fine lesere<3

Lea

Da var vi igang igjen.

<3

Denne bloggdagen fortjener litt bobler

Da Erik første gang ble introdusert for min kjære familie (mamma, søster og Mimmi og Offar- vi er ikke mange igjen) ble han advart om dronninga av prosjekter. Åja, det er bare morsomt med prosjekter, fikk de som svar. Ingen tok det svaret så høytidig for han var jo nyforelsket. Men jammen har dronninga funnet sin konge av prosjekter for her går det virkelig unna om dagen.

Vi var enige om at vi ville sette opp en lettvegg for å dele av stua og kjøkkenet. Og det skulle vi gjøre neste uke vi ikke hadde barn. Men hvem er det som har startet i dag- så her sitter jeg og søstra mi med kaffe og Pepsi Max og ser på at han jobber ( noe vi begge liker-å se andre jobbe).

I høstferien tenker vi å ordne vaskerommet så det blir mer praktisk. Jeg har hatt et vaskeproblemissue så lenge jeg kan huske. Det var det ryddegenet jeg ikke har arvet som jeg nevnte for en tid siden. Så det skal bli så herlig å gå inn dit uten å få akutt panikkangst.  Ute av syne-ute av sinn holdningen min kan ikke fortsette. Jeg må deale med problemene mine. Haha. 

Ha en fin lørdag alle sammen. Jeg skal kose meg videre med besøk av søster og tantebarn og se på at Erik jobber (og nå er jeg ikke gravid, så jeg har holdt en list assa).

Lea  <3

 

Hvorfor sier folk sånn?

Endelig fredag og frihelg. Jeeeeyyyyy. Denne uka har vært slitsom. Jeg har skikkelig deilig helgefeeling, men først er det en sak jeg bare mååååååå få ut.

Hva er det med folk som tenker at alt bare har kommet så lett og at man er så heldig og skal være så fornøyd med hva andre har "gitt" en også videre. Tror folk virkelig det liksom, og hvem har gitt dem fullmakt til å mene noe som helst om det? 

Jeg er så lei (blir lei meg kanskje?) av å høre små hint om at jeg var jo så heldig som fikk beholde det flotte huset som min eksmann hadde gjort så fint. Tror folk at jeg overhodet ikke bidro i alle de årene vi bodde der? For sånn ser ikke jeg det. Og ikke han heller. 

3 ganger har jeg gått gravid, tre ganger har jeg vært gjennom keisersnitt for å få mine barn til verden, og 3 ganger har det absolutt vært det mest fantastiske i verden, men DET (f.eks) er vel noe jeg har bidratt med? Så har jeg ikke fått malt så mye da, pga jeg ikke har villet utsette barna mine for kjemikalier i malingen. Ikke har jeg båret  så mye, da jeg var redd for å miste barnet jeg bar inni meg.  Mange ganger har jeg heller ligget i sengen i steden for å tapetsere eller legge gulv, men det har kun vært for å amme mine barn og gi dem trygg og "riktig" mat (jeg har forsåvidt også brukt mye flaske og nan på han eldste og han yngste og de har blitt like flotte som han som er fullammet). Og ikke sjeldent har jeg stått på sene kvelder og laget mat til han som gjorde alt det jeg ikke kunne gjøre med hus og oppussing. Har ikke jeg selv bidratt til det flotte huset jeg sitter igjen med? 

For ikke å snakke om de som forteller meg hvor pene barn jeg har blitt "gitt". Utfra mine kunnskaper om hvordan et lite menneske blir til og hvorfor det blir akkurat som det blir så er jeg en rimelig stor del av det. Bare for å nevne det lissom. Jeg føler ikke jeg har fått noe som helst. Men stolt er jeg, det innrømmer jeg gjerne. Stolt av meg selv, huset og barna mine. Evig stolt faktisk. <3

Lea.

 

Endelig nytt hår!!!!!

I dag er jeg superstolt over å fortelle at min Theodor, snart 10 år, er valgt til elevrådsleder på skolen sin. Og dette hadde han da liksom holdt for seg selv en ukes tid da eller. Sånt må man jo fortelle assa.

Mamma har vært på  besøk i dag. Hun liker kattene såååååååå godt sier hun. Kunne tenkt seg en selv også hvis ikke det var for at den bæsjet og tisset. Du vet sånne livsviktige funksjoner som levende vesner har. Joda, tror ikke det .

Nå er forresten tiden snart inne for å skifte håret, typ extension hår. Håret ligger klart så må bare få tatt ut det som sitter i nå og tatt den syyyke etterveksten. Erik hjalp meg med å ta ut sist. Det tok vel ca en dag og to flasker vin, men det var skikkelig koselig, så han har tilbudt seg å hjelpe igjen.

Jeg har hatt extension hår så lenge at jeg ikke orker å gå uten. Eventyret startet i 2003 og siden det har jeg vært hekta. Jeg har vært innom mye forskjellig. DET skal jeg fortelle dere en dag. Den første gangen involverer ekstrem sterk fiskesene. Gled dere. Rart jeg fortsatt har hår på hodet (har akkurat nok til å feste i i alle fall).  

Uansett. Jakob er dritgod på filming og redigering og sånn og jeg har spurt han om han vil være med å lage en kul video av hele seansen (så denne gangen får det gå med pepsi max). Han har gått med på å bidra med sin kunnskap, så det blir muligens helgens prosjekt. Håper dere titter innom.

I morgen er det freeeedag!!!! Heeelg og kos. Får hoppe i seng.

Lea<3

Jeg er "gla'dement" om dagen jeg.

Hei igjen!

Roen har senket seg i huset her nå. 4 små gutter ligger i hver sin seng og koser seg. 2 hører på eventyr, 1 koser med Fredde og en ligger og hører på at jeg skriver. Det har blitt litt sent i kveld pga trening, lekser og kveldskos med kyllingvinger. Men sånn blir det noen ganger. Må jo kose seg også.

Jeg sitter og tenker på noe morsomt som skjedde i forrige uke. Jeg er nemlig ganske så glemsk om dagen,sikkert fordi det er så mye som skjer hele tiden så hjernen tar en timeout innimellom. Men i steden for at det har påvirket meg negativt så var det faktisk en skikkelig bra greie som kom ut av min glemskhet.

Forrige uke fant jeg nemlig ut at jeg har blitt såkalt "gla'dement." Som sykepleier bør jeg jo ikke tulle med diagnosen demens, som jeg syns er en helt forferdelig sykdom og som jeg møter på jobb hver dag, men det bare glapp ut av meg. Erik, jeg er jo helt gla'dement jeg. Etter at jeg for tredje gang ble minnet på noe gøy jeg og Erik skulle som jeg for tredje gang hadde glemt og for tredje gang ble så glad da jeg ble påminnet det. Så en slags demens, men kun med positive følelser. Å bli minnet på noe fint man har glemt og bli glad tre ganger for det samme er jo helt fantastisk. Så ja jeg er "gla'dement"om dagen. Jeg glemmer sikkert andre mindre positive ting også, men jeg har også utviklet selektiv demens. Så alt jeg ikke vil huske at jeg har glemt det velger jeg å glemme.  Ganske praktisk faktisk. Slipper alt av dårlig samvittighet  for alt jeg har glemt at jeg glemte å gjøre osv. Nok om det ja.......

Men det er helt sant at jeg føler meg glemsk om dagen. Det har egentlig blitt mye bedre. For ett år tilbake var det faktisk så ille at jeg nesten ikke klarte å pakke sekkene til guttene. Det føltes helt uoverkommelig å huske alt som skulle skje i uken og det var kjempeutfordrende å organisere noe som helst. Det var da legen min sa at nå sykemelder jeg deg litt. Bare så du får hodet over vann igjen. Det var så klart akkurat i den tiden da jeg gikk gjennom ekteskapsbrudd. Og fikk en hel drøss med vanlige stressymptomer. Vanlige- men uhyre viktige å oppdage og ta tak i. Heldigvis har dette gått over igjen nå. 

Nå om dagen er det vel heller min noe rotete personlighet som viser seg fra sin beste side. Men som mamma alltid har sagt ; "Du er surrete, men du glemmer aldri noe som er viktig og du er en veldig god mor. Akkurat som jeg skulle sagt(skrevet) det selv<3 Gleder meg til du kommer i morgen mamma<3

En liten kjapp en!!!!!!

Akkurat slengt i meg polarbrød med sjokade jeg, så det så. Og ikke angrer jeg ett eneste sekund på det og nøt hver eneste bit mens jeg raskt beveget meg gjennom huset for å gjøre oss klare til trening for minstemann på 5 år. Polarbrødet er den typen med havre og ikke hvete da (ja ikke sant, myyye bedre) så løpeturen i går var ikke forgjeves. (jeg er så god på å lure meg selv jeg assa). Jeg kjenner forresten den løpeturen godt på framsiden av begge låra i dag. Har vært utfordrende å hjelpe andre med dårlig bevegelighet å ta på elastiske strømper i dag for å si det sånn. Men får trøste meg med at det nok blir enda verre i morgen. 

I postkassa lå time til ultralydundersøkelse. Jammen gikk det fort. Legen må ha skrevet et par velvalgte ord som: pasienten tror hun er døden nær og trenger akutt undersøkelse og hjelp før hun må legges inn på psykiatrisk. Neida. Såååååå dramatisk var jeg ikke. Uansett blir det godt å få sjekket opp i en del plager og smerter jeg har slitt med de siste årene.

Nå må jeg samle troppene og få oss på rett sted til rett tid.

Lea <3

 

"The big happening"-liten video

Hei dere.

Jeg har i kveld blitt smertelig klar over akkurat hvor SYYYKT mye trapper jeg går i på jobben. Jepp, jeg kjenner løpeturen i beina, for det ble faktisk løpetur på meg ja. Jeg tok den kaffe først og så rota jeg frem klær. Det er egentlig helt utrolig at det ble løping i dag for til og med klærne og utstyret gjorde sitt for å hindre meg. 

Sånn løpeBH/topp greie må jeg jo ha og den glemte jeg først å ta på, så måtte ta av meg igjen. Til og med løpejakka hadde jeg fått på meg( skulle ønske jeg hadde droppa den forresten for det ble sykt varmt), og så var det den greia som telefonen skal henge i på armen. Hva kaller man dem æ? Det er uansett et must for meg når jeg skal løpe for jeg er helt avhengig av å høre på musikk. Måtte til slutt låne Erik sin.

Jeg er rimelig fornøyd med å kunne kunngjøre at jeg klarte meg fint gjennom mine faste 4,2 km (fast for ca 1 år siden da). Selv om jeg ikke kan si at jeg nøt turen, så kjenner jeg at det er skikkelig godt å ha klart å starte igjen. Nå er det bare å holde motivasjonen oppe og ikke gå ut for hardt(det gjelder både for festivaler og trening for såvidt) Jeg regner med at jeg vil ha store nok utfordringer med trappene på jobben i morgen uansett. 

Nattaklem fra Lea.

Skal-skal ikke?

<3

Tirsdagen er godt i gang og det er bra. Gutta er på skole og barnehage og jeg og kattene har inntatt sofakroken. I dag har jeg vært effektiv. Har allerede vært på Rema og handla brød og diverse annet man må ha og fiksa bursdagsgave til en barnebursdag til helgen. Og det var på vei hjem fra butikken at jeg fikk den geniale ideen om å ta den første løpeturen på tjaaaaaa typ ett år eller noe.

Genial og genial, nå sitter jeg assa her og prøver febrilsk å finne på en unnskyldning som er god nok til å la det hele ligge og heller kose meg med kaffe og et ferskt horn med ost og skinke. Det hornet har jeg forsåvidt allerede spist så nå må jeg vel være for tung i magen til å løpe egentlig?

Pokker ta meg og mine glupe ideer. For det frister litt også se. Bare for å kjenne på hvor stort forfallet faktisk har vært det siste året. Det kan jo hende jeg blir positivt overrasket liksom (troen kan flytte fjell typ) og løpeturen går dritbra. En annen ide som slo meg var jo at jeg kunne filme "The big happening" , skal jeg først gjøre noe så skal jeg gjøre det skikkelig, om det så skal bli total ydmykelse. Bare løpe og hele tiden fortelle det jeg tenker og føler underveis. Litt spennende ide syns jeg. Meeeeen nå begynner jo klokka å gå og jeg som snart skal på senvakt  æ gett. Rekker nok ikke å finne frem treningsklærne jeg nå. Hmmmm. 

Jeg skal begynne å trene igjen. Jeg er nødt til det. Jeg har lovet meg selv å komme igang igjen. Shit assa nå er det søren like før jeg går og finner frem treningsklær her. Jeg gjør det. Jo for pokker, nå skal det løpes. Bare en kaffe først! Ikke det? Ååååhhhhh. 

Lea

Huset sover- men det er liv i hjemmet igjen<3

Hei.

Første kveldsvakt etter ferien er gjennomført (overlevd kunne man også si). Guttene mine er hjemme hos meg igjen og bokbind ligger og venter på meg-herlig. 

Guttene mine klarte ikke å holde seg våkne til jeg kom hjem i kveld, men jeg har fått noen ord med dem på telefonen, så jeg bare snek til meg et kyss på panna til hver av dem uten å vekke dem da jeg kom hjem. Huset er helt stille,men allikevel kjennes det ut som det er masse liv her.

Fredde møtte meg i gangen da. Han er alltid i velkomstkomiteen. Søte Fredde, ofte også kalt pissepus av åpenbare grunner, er alltid glad for å se meg. Mulig han bare er ute etter veska mi.

Nå har jeg fått i meg litt mat(må alltid spise etter senvakt) og sitter og skriver og venter på at min deilige kaffe mocca skal bli drikkeklar. I morgen skal jeg ha en skikkelig kosemorgen med gutta mine før skole og barnehage og så skal jeg sette meg i kosehjørnet mitt med kaffe og bloggen. Det gleder jeg meg til. 

Det er jo helt umulig å ha kjedelige hverdager med denne gjengen.

Besøket hos legen gikk forresten veldig bra. Lege min forsto min bekymring og har henvist meg til ultralyd av både det ene og andre organet. Så da er det bare å vente på time på Kalnes sykehus. Og jeg har ingen planer om å bekymre meg.

Stoooor nattaklem fra meg til dere.

 

Festivalhelg i Sarpsborg<3

God søndag kveld alle sammen.

Endelig har helgen roet seg litt og jeg har satt meg ned (jepp helt riktig, i kosehjørnet mitt i sofaen) med pcn for å fortelle dere om alt det morsomme jeg har gjort denne helgen. Meeen først vil jeg så ille takke alle dere som er inne og leser og liker og deler. Og dere som sender meg meldinger og forteller dere leser og følger med og forteller om egne liv, tanker og følelser. Det er en helt utrolig følelse faktisk. At min åpenhet kan være motiverende for andre er så utrolig mye mer enn hva jeg trodde ville komme utav denne bloggen. Så tuuuusen takk til alle dere som stadig er innom. <3

Helgen har vært dødskul, men selvom jeg for en gangs skyld valgte de beste skoa(rosa joggesko) må jeg si at kroppen har fått kjørt seg. Føler meg mørbanka i hele kroppen og fra korsryggen og hele veien ned vil jeg tro alderen min er mye mer enn 37 i alle fall. Men samma det, for en utrolig bra festivalhelg vi har hatt sammen med gode venner.

Jeg må nok innrømme at jeg gikk litt hardt ut på fredag, så lørdags morgen var typ den værste på i alle fall 10 år tenker jeg. Takk gud for en sånn parfyme som henger fra en sånn liten boks i doen til Erik, for den kurerte jaggu kvalmen som bare kom over meg etter at jeg hadde klart å kreke meg ned trappa for å finne paracet. Aldri opplevd makan fra akutt forverring til brå kurering. Uansett slapp jeg unna sånn oppkastgreier og fikk veltet meg ned i senga igjen.

Urutinert og ute av trening som jeg er så lot jeg meg rive med på fredagen uten å tenke at det kommer en ny (festival)dag i morgen. For det er ikke alltid bare å ta frem nytt ark og nye fargestifter assa. For det første kan jeg overhodet ikke tegne og for det andre: om jeg hadde kunnet det, hadde jeg ikke orket det. Så jeg måtte pent fortsette på det samme arket på lørdag.

Herlig musikk og herlige venner. God stemning og flott vær. Ble litt kaldt på lørdagskvelden, men sånt får man regne med når outfitten krever at man går uten jakke.

Jeg fikk meg en skikkelig bra overraskelse fra Vaselina bilopphøggers sin opptreden. Så utrolig kule de folka der er. Skikkelig glimt i øyet. Eldar Vågan grenser nesten til å være sexy liksom. (oki, så hadde jeg drukket da) For et show de laget. Også Dagny da. Råstilig dame. Da hun sang drink about med Seeb fikk jeg helt gåsehud, jeg visste jo ikke at det var henne. Herregud er jeg helt utafor!!!! Har hørt på den sangen i hele sommer liksom. 

Nei, dæven, det blir Sarpsborgfestival neste år også. Det er helt sikkert. Og neste år satser jeg på to blanke ark.(Hvem prøver jeg å lure her liksom?) 

I morgen er ferien ferdig og jeg skal på kveldsvakt. Før jobb i morgen skal jeg en tur til legen for å vurdere veien videre i forhold til at jeg  har slitt så mye med urinveisplager det siste året.(pappa døde jo av kreft som startet i urinveiene så jeg får vel sjekke opp dette) Har utsatt dette lenge. Så skal jeg ta opp et par andre ting jeg også går og bekymrer meg for. Så det blir en pangstart på uka for min del. 

Håper dere har hatt en super helg og er klare for mandag i morgen.

Lea.