hits

august 2018

Særping te jæ dør <3

Seriøst hællæ assa.

OMG! I dag er jeg skikkelig særping. Det blå blodet renner gjennom hele kroppen. Sarpsborg 08 er videre til Europa League. Sååååå kult. Jeg ser i dag at vi ikke burde prioritert hjemmespa for å si det sånn (men dæven så deilig det var). Men kampen så vi allikevel da. Facebooken min renner over av blå hjerter.

I dag starter Sarpsborgfestivalen og tenk for et liv det blir der i dag med gårsdagens fotballkamp og været som er meldt er å være bra festivalvær både i dag og i morra. Shit, som jeg gleder meg. Stor oppdatering kommer så fort jeg jeg har mulighet.

Lag dere en fantastisk fin fredag og kos dere i helgen.

 

Stor blå særpekos fra Lea.

Forandring i planene ble helt nødvendig.

Hællæææææ!

Sarpsborg 08 pryder skjermen på pcen her hjemme nå. Vi brukte litt mer tid på småting i stad (da jeg måtte holde stigen husker dere) så vi valgte å kjøpe kebabpizza og ta med hjem og se kampen på pcen isteden. Vi må nemlig også rekke hjemmespa med bobler i glasset i kveld. Og jeg må finne frem klær til Sarpsborgfestivalen som begynner i morgen, så vi hadde rett og slett ikke tid til å gå ut i dag. 

Jeg har jo fortalt at rommet til Theodor er ferdig så det vet dere jo. Men at vi har hengt opp prismekrone i trappeoppgangen DET vet dere ikke enda. Og det var med livet som innsats. Jeg burde trekke meg fra vervet som verneombud på jobben umiddelbart egentlig. Hadde vi fått HMS tilsyn under operasjon "ikke mist livet mens du henger opp prismelampa" ville arbeidet blitt stanset på stedet. Heldigvis fikk vi jobbe i fred, så nå lampa er på plass. 

As we speak henges det opp enda to lamper, mens fotballkampen har pause. Jeg har laget to kaffe mocca og sitter dødsmett i kosehjørnet mitt. Kebabpizzan på Campino i Halden er sykt god (og mettende).

Guttene mine ringte meg i stad og fortalte at de ikke var i form. En hadde feber og en hadde vondt i magen. Det er deilig at de vil snakke med mamman sin når de føler seg syke, men jeg må si det fortsatt føles rart å ikke være hos dem da. Jeg vet jo at de får kos og omsorg av pappan sin, men jeg vil jo også gjerne servere te på senga og stryke dem på ryggen. De vil kanskje ha mamman sin mer enn pappan sin når de er syke? Eller er det bare noe jeg tror? Eller ønsker?  Hva tenker dere om det? 

I morgen blir det Sarpborgfestivalen for første gang for min del. Jeg gleder meg masse. Jeg er ganske sikker på hva jeg skal ha på meg, men kjenner jeg har fått litt rundere kanter de siste ukene så må prøve klærne litt senere i kveld. Men jeg får heller holde pusten litt så jeg kan ha på det jeg har tenkt. Det tar nok ikke lang tid før jeg ikke tenker så mye på det uansett. Har et seriøst skoproblem da. Fikk aldri kjøpt meg svarte Nike joggesko så mulig jeg må gå med de rosa. I-landsproblem kan du si. (Burde skamme meg)

Kampen står fortsatt 0-0 men lampene er oppe over bordet her nå. Kaffen er akkurat drikkeklar (dritvarm rett fra vannkokern så må stå litt før jeg klarer å drikke den ) så jeg bare sitter og nyter. Straffe til de andre nå-dramatisk sier han som kommenterer. Shit nå ligger sarp under 0-1. Og Erik har satt seg ned. Godt lampene var ferdig hengt opp.

Senere i kveld blir det bobler i glasset og spa på badet. Skikkelig avslapping. Vi har brukt ferien vår på oppussing så fra i kveld blir det kun avslapping. 

Heia Sarpsborg 08 og kanskje vi ses på festival i morgen.

Lea. <3

Nytt rom til Theodor og festivalmodus.

Happy Torsdag alle sammen.

I dag våkna jeg av meg selv, tror jeg(kan ha vært en av kattene som hoppa på meg), klokka 07 ish. Kjente jeg måtte tisse, men den følelsen klarte jeg lett å undertrykke. Så derfor våknet jeg 09 ish isteden og holdt på å tisse på meg. 

Etter frokost (restene fra ostefatet i går kveld) og kaffe ble det mer jobbing med rommet til Theodor, og nå er det FERDIG. Jeg er kjempefornøyd og gleder meg til han kommer hjem fra pappan sin på mandag. Jeg har sendt han bilder underveis på mobilen hans og han har vært raus med kommentarer tilbake. Så jeg er ganske sikker på at han blir fornøyd også når han ser det "in live"

Nå ligger jeg og Erik på sofaen og spiser makroner og drikker kaffe. Katten  Kalle ligger godt planta mellom oss mens Fredde er ute på vift som vanlig. Vi prøver å finne motivasjon for et par ting til som skal ordnes før vi drar ut og spiser kebabrull, drikker kaffe på Sarpen og ser Sarpsborg08 kamp.

Erik fant motivasjonen først her så nå må jeg visst holde en stige så jeg må avslutte her i kosekroken min i sofaen. Lover mer oppdatering med bilder i kveld etter fotballkampen. 

Kos fra Lea

Ferie sa du?!!

Hei <3

Her går det unna om dagen. Har ferie fra jobben, men her i huset er det langt fra ferie. Det pusses opp i et farlig tempo. Rommet til Theodorn min regner jeg med blir ferdig sent i kveld. Han har valgt seg kule farger på den ene veggen. Resten blir hvitt. Skal begynne å male den veggen etterpå. Mens jeg skriver nå lukter det kylling-sandwich fra kjøkkenet, oh loooord det blir digg frokost i dag. Menn som er flinke på kjøkkenet er helt herlig( og litt farlig) assa. 

Gjorde noen innkjøp i går jeg er syyykt fornøyd med. Skeidar er bra om dagen. De har fått inn et nytt merke som heter Beverley. Det bare oser luksus av alle produktene, noe jeg elsker. Speila jeg har kjøpt er fra Skeidar. Det ene har jeg ikke fått vist dere enda for har ikke fått hengt det opp.

Nå blir det frokost og oppussing. Kos dere med onsdagen deres. Jeg gleder meg til å vise dere rommet når det er ferdig.

Nuss og klem fra Lea.

 

Mandag-møkkadag-byttedag.

Hei,

Her våknet barna til nybakte muffins til frokost (Thank you Toro). 4 gutter som lukta seg vei til kjøkkenet med sokker i hånda og bare ett øye oppe. Håret til alle kanter, nei det var Erik det ja. I alle fall starta dagen hyggelig og rolig. 

Meeeeen så er det en mandag da. En "byttedag". En sånn dag jeg kjenner på i magen. Blir det en fin levering på skole og i barnehage? Blir det tårer eller sinne? I dag var en tåredag. Og jeg kom hjem til tomt hus med relativt stor klump i halsen.  Det er bare å bite det i seg. Jeg har jo valgt dette selv har jeg blitt fortalt.

I steden for å sitte å grine begynner jeg nå med å pusse opp rommet til Theodor. DET blir en koselig mandag. Og så  har jeg fått en kopp til å ha på jobben som jeg bare digger.  Og jeg ser frem til kvelden med bading i jacuzzi'n. Får prøvd den nye badedrakta jeg dro med meg på en handletur for litt siden også. Den er ufaktisk grønn. Hmmm, tydeligvis har jeg en grønn periode nå.

Lag dere en herlig mandag alle fininger. 

Lea.

Stolt eier av 3 keisersnitt<3

Hei alle sammen,

Jeg har i flere dager gått med noen tanker i hodet som jeg gjerne vil dele med dere.  Noen tanker om kropp. Mine tanker om kropp. Eller i alle fall om en spesiell del av kroppen.

Jeg og Erik har den siste uken sett på Botched på TV2 Sumo etter at barna har lagt seg. Det er helt sykt hva slags kroppslige problemer som vises der, og hvordan man skal fikse på det. Akkurat dette programmet handler om 2 dyktige kirurger som rydder opp etter andra mindre gode kirurger. Såkalte kirurgiske katastrofer. Men de fleste har jo vært "normale" FØR de la seg under kniven hos Dr. Gal og Dr. Grisk.

Jeg sluker programmet rått. Ser og vurderer. Sammenligner og føler meg lettet over å være "normal" , selvom jeg godt kunne tenke meg å våkne med både flottere pupper og flott midje. Men har jeg ikke det egentlig? Jo jeg har det vettu. Jeg er perfekt akkurat sånn jeg er? Føler jeg det selv på ordenlig eller prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg tenker sånn? Er det innafor å være fornøyd med seg selv i dagens samfunn?

Å være fornøyd med seg selv som person og med sitt utseende er ikke moderne lenger. Man skal se sånn og sånn ut. Dette gjelder jo både gutter og jenter. Men hvis jeg skal tenke kun fra jentenes perspektiv da så er det dette med å være pen og slank i mens man venter på den rette i sitt liv. Så skal man bli gravid, helst nesten uten å prøve engang. "Vi fikk det til på første forsøk vi". Jeg har vært i begge situasjoner og vet godt hvordan det føles å ikke få det til. Så når man først er gravid er det sykt fokus på å føde så naturlig som mulig. Mange opplever skikkelige nedturer etter å ha født på en litt annen måte enn de hadde sett for seg. Og ja jeg kan relatere. Kan vel ikke si det var en kjempenedtur, men heller ikke noe jeg ville skryte av akkurat.

Etter 52 timer i veer med førstemann ble det tatt keisersnitt. jeg var skuffet over meg selv så klart. De andre venninnene mine hadde født både tvillinger og ett barn på helt naturlig måte. jeg kjempet meg gjennom veer til full åpning bare for å innse at jeg ikke klarte å få barnet ut selv. Nedtur? Ja det var det assa. Så kom nr to og han ble det også keisersnitt med. Nedtur igjen, men ikke så ille. Så når nr 3 skulle ut var det med planlagt keisersnitt. jeg var livredd for at det skulle gå galt. Nå hadde jeg jo to barn som trengte mamman sin. Men så gikk det jo bra da.Som det som regel gjør. 

Jo, vi jenter ser så frem mot denne fødselen og har store krav til oss selv. Og med en gang barnet er ute begynner vi å måle oss med andre om hvor fort vi går ned i vekt igjen. Og hvordan vi får til ammingen. Første  gangen for meg var ikke særlig vellykket. brystbetennelser og lite melk. Etter 4 mnd gav jeg opp. Det var vondt husker jeg. Var skuffet over at jeg ikke klarte det mest naturlige i verden liksom. med nr 2 fikk jeg det til fra dag 1. Herlig. Nr 3 var igjen mislykket. Og jeg som trodde jeg hadde blitt god på det. Gråt mine såre tårer nok en gang. Og igjen virket det som om alle andre klarte det. 

Jeg vet jeg kun snakker jentenes sak nå. Mange pappaer har også tøffe krav og forventninger. Det er ikke at jeg ikke vet det, jeg bare tenkte å se det fra jentenes side akkurat nå.

Etter fødsel og amming er det mammakroppen som får fokus. Selv har jeg ikke hatt problemer med å gå ned de 20 kiloene jeg har lagt på meg (hør som jeg skryter nå) hver gang. Men kroppen er uansett forandret. Den har båret et barn og født et lite liv. Det er jo helt fantastisk. Men det er ikke bare kiloer man må tenke på. Det er strekkmerker både her og der og kanskje har man vært så "heldig " å få et arr eller tre. I mitt tilfelle 3 arr. Hvor det tredje ble litt skjevt sydd og fikk en liten bulk. 

Jeg vet at mange jenter sliter med arrene sine.  Mange ser på dem som bevis på at de ikke fikk til det "ALLE" andre får til, TROR DE. Noen synes de er skjemmende og stygge. Og det er jo sånn at det er forskjell på keisersnitt. Noen er jo tatt helt akutt for å redde ett eventuelt to liv. Både mor og barn kan miste livet dersom det ikke tas keisersnitt i noen tilfeller. Mens andre er godt planlagte. Mitt planlagte var forresten det som ble bulkete. Så det så.

Jeg elsker mine tre keisersnittarr. Selv den lille bulken på den ene siden. Jeg har fått tilbud om å rette den opp, men hvorfor skal jeg det? Arrene mine er et flott bevis på mine vakre sønners ankomst til verden. De største dagene i mitt liv. Arrene viser at jeg er en mamma. Og en ille stolt en også skal jeg si dere. Hvorfor skal jeg dekke over sporene etter mine fødsler? Jeg forstår så klart at i enkelte tilfeller bør og skal noen arr ordnes med. Det er ikke de arrene jeg mener her. Men de som får et keisersnittarr av helt vanlig karakter, som de fleste får, skal ikke skamme seg over dem, de skal være stolte over å ha kommet seg godt gjennom en stor operasjon, som et keisersnitt faktisk er, og fått et barn i gave. Vær stolt av arret ditt. Mest sannsynlig er også mannen din svært stolt av både deg og arret ditt. Jeg er i alle fall stolt eier av 3 keisersnitt. Ille stolt<3

Jentetur <3

Goooood morgen alle sammen. Her er det full fart i huset med 4 gutter og 2 katter. Førstemann våkna kl 07 (det var ikke meg for å si det sånn) og utbrøt fornøyd jeg var førstemann til å våkne i dag.  Jeg jobba kveldsvakt i går og var ikke hjemme før nærmere 22.45 så jeg kunne styre min entusiasme. 

Jeg ble vekket igjen litt senere på en særdeles mye mer behagelig måte. Mmmmmmm, elsker kosemorgener.

Jeg har jo vært på Oslotur med Særpeladies, Veronica og Alfhild. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å fortelle dere om turen enda pga jobb og hverdagens mangel på klokketimer. Men nå har jeg fått satt meg i kroken min i sofaen med kaffen og barna er opptatte med egne ting. Jeg ser at Erik stadig flyr opp trappa, men jeg klarer fint å overse det akkurat nå. Ikke noe problem faktisk. 

Dagen startet med en dagvakt på jobb frem til kl 12. Så hentet Erik meg og kjørte meg til toget. I bilen lå det en ny veske til meg siden pissepus nå har tissa i alle yndlingsveskene mine. Snille kjæresten min. Deilig lunsj tok vi også sammen i bilen før jeg tok toget sammen med Veronica til Oslo for å møte Alfhild. 

Vero og jeg fikk litt tid til shopping mens Alfhild var på jobben. Jeg prøvde(for morro skyld) en sykt fin grønn buksedress (aldri eid noe sånt før) som jeg bare måtte kjøpe.  Vet ikke når jeg skal få brukt den, men den var for bra til å gi slipp på (som så mye annet jeg har kjøpt og aldri brukt). Jeg skal få brukt den. Ganske så snart tror jeg utfra reaksjonene hjemme da jeg viste frem kjøpet.

Etter shopping møtte vi Alfhild på Fridays og spiste deilig mat (sykt store porsjoner) og tok en drink. Appletini. Så gikk vi videre til Aku Aku bar og tok et par drinker til. Der traff vi også på en kompis som i likhet med Alfhild har flyttet fra Særp og inn til hovedstaden. 

Tilfeldigheter? I think not, men på andre siden av baren vi satt på lå det en MacDonalds. Og nei, det var faktisk ikke min idè å gå innom den på veien hjem fra byen, men jaaaa jeg tok en Frappe mocca. Jeg må slutte med det der assa. eller må jeg det? Ikke røker eller snuser jeg og jeg drikke beskjedent så noe må jo jeg også gjøre. Enig?  Har du noe du bare mååå ha?

Mette (ikke navnet assa), (og jeg iskald og uten følelse i tunga) brukte vi alt av offentlig transport for å komme oss hjem til Alfhild. Jeg er seriøst helt lost når jeg er steder jeg ikke er kjent. Jeg trenger hjelp med alt av billettkjøp og hvor vi skal. Jeg vet seriøst ofte ikke hvor jeg befinner meg. Inne på et hvilket som helst kjøpesenter derimot kan jeg med stor presisjon si hvor jeg er og hvor jeg skal. Rart det der:) 

Det ble en morsom natt på Manglerud. Jeg og Vero ble servert kaffe (typen ekstra sterk) med Baileys før vi skulle legge oss, noe som resulterte i at vi begge ble liggende i senga og tulle og tøyse i steden for å sove. Jeg var jo veldig forkjøla for litt siden, men nattens latterkramper sørget for total slimopphosting fra lungene. Takk Vero!!! Og nei jeg vet fortsatt ikke hva genier spiser til frokost!! 

Dagen etter sto vi opp til deilig frokost med egg og bacon. Verdens snilleste Alfhild. Så satt vi i sofaen under pledd og dyner med kaffen i mange timer før vi dro og spiste lunsj.

Fått ny favoritt - kaffe mocca

 

Trykk på bildet for å komme til hjemmesiden deres.

 

Alfhild er naprapat og hadde en pasient som trengte hennes hjelp så vi ble med henne på klinikken og ble overrasket med 30 minutters massasje fra massasjeterapeuten Eirin, som også jobber på klinikken. Smertefull fryd er det vel det kalles. Jeg har jo slitt med nakken min i mange år og har ligget utallige timer på benken hos min manuellterapeut og blitt knekt og knadd. Eirin gav meg en mer behagelig opplevelse med massasje på disse områdene. Og det var sårt etterlengtet. Jeg var helt slækk etter behandlingen. Gode råd om Bh størrelser og øvelser for å avspenne kjeven (jeg sliter fælt med det) fikk jeg også. 

Siden Erik jobber i Oslo satt vi på med han hjem igjen. Han henta 2 slække nymasserte frøkner. 

Hjemme var det nye speilet hengt opp på veggen. Jeg er så utrolig fornøyd med det og hele oppussingen. 

Nå er det kun jobb i kveld og i morgen tidlig igjen så har jeg en hel uke ferie. Og snart er det Sarpsborgfestivalen og outfit til den. Ha en fin lørdag alle sammen.

Kos fra Lea.

Tur med Særpeladies!

Hei!

I dag er jeg på tur med Alfhild og Veronica i Oslo. Skal lage et skikkelig innlegg om det så fort jeg kan (orker?), men her kommer ihvertfall en liten forsmak!
Vi har det ille hyggelig assa.

Starta med middag på Fridays. Veldig godt og alt for mye mat.
Appletini
Mangodrink
Og selvfølgelig "en sånn en" til kveldsmat

Nattaklem fra Lea

Fuck off, jobbiga känsla!

Hei, 

Sitter her forran pcn og tenker og føler. Hodet er fult av kaos og det er helt umulig å roe ned. Dagen og kvelden har vært helt Texas. Jeg kjenner at klumpen i halsen vokser og det strammer i kjeven(jeg måtte faktisk til fysio med den kjeven for noen år siden da den hadde låst seg helt på grunn av stress). Skal det være sånn her alltid? For det tror jeg ikke jeg orker rett og slett.

Guttene har vært i kjempeform i dag. Ingen krangling i det hele tatt. Det har vært en utrolig rolig og fin atmosfære i huset i dag. Mormor til guttene har vært på besøk og vi har spist pizza og vafler. I det hele tatt en god oppskrift på en kosekveld.

Men så sitter jeg assa her da, og føler og tenker igjen. Og jeg vet nesten ikke hvorfor jeg føler eller hva jeg føler. Det eneste jeg vet er at det føles tungt og at jeg blir frustrert. Frustrert over at jeg har savna Erik i kveld og frustrert over at det er slitsomt med 3 barn alene. Frustrert over, nei forbanna over, at Fredde (the kitten) har pissa i enda en av mine vesker. Inni skapet denne gangen så det kom bare tiss også på en hel mengde med andre ting. ja så fikk jeg i alle fall rydda i og kasta en del for små jakker og sko til guttene, men det kunne jeg fint klart meg uten i kveld. Fikk også en hel del mer vask og godt var det for jeg så nesten bunnen i skittentøysdunken (lurer på om bunnen er hvit sånn som sideveggene er?) Samtidig kjenner jeg at det var utrolig etterlengtet å få høre at bada mine kunne sett bedre ut. Det er så deilig å kjenne på den  "utilstrekkeligfølelsen". Aha, der satte jeg ord på den. For det er det jeg føler og tenker på her jeg sitter. Hvem trenger psykolog liksom- I'm goooood. 

Jeg burde være i kjempeform jeg nå. I morgen er det Oslotur med to gode venninner og jeg burde glede meg masse. Jeg gjør jo det, men akkurat nå ser jeg bare alt som må gjøres klart og ordnes med. I morgen er det tidlig på jobb. Jeg må kjøre hjemmefra senest kl 07 for å levere Gabriel i barnehagen før jobb kl 07.30. De to store må være klare hjemme og bare gå til bussen i rett tid. Så klokka 11.30 drar jeg fra jobb og rett med toget til Oslo. Bare en liten lunsj med Erik i bilen først. 

Jeg må få vaska og krølla håret. Jeg vet ikke helt hva jeg skal ha på meg engang. Vesker har jeg nesten ikke flere igjen av pga kattepiss. Seriøst lissom!!!! Matpakker er ikke ferdig heller for brødet er så frossent at jeg ikke får kniven gjennom (pleier jo alltid å skjære opp brødet i butikken, men den som kjøpte dette brødet glemte det så klart-sorry mamma). 

Bokbindet er satt på da, men tror du skolemelken er bestilt æ? Jeg strekker ikke til. I alle fall føles det sånn i dag. Nå skal jeg innrømme at jeg har mensen også, tror jeg, har hormonspiral som lever sitt eget liv. Hvordan strekker du til? Føler du at du strekker til? Eller kjenner du også på den "utilstrekkelighetsfølelsen" inni mellom. Den som sier til deg at du skulle ha vaska bada og støvsuget samtidig som du skal kose deg med barna dine og hjelpe med lekser, mat, gode råd, hvordan har dagen din vært samtalene, dobesøk og dusj. Gjerne en nattasang og en blid og trygg mamma.  Pokker ta deg vonde "utilstrekkelighetsfølelse"- jeg er klar for kamp. I morgen blir en god dag. For det bestemmer jeg. Visst pokker gjør jeg det!

Fuck off, jobbiga känsla!

Sov godt fine dere. En stor og bestemt nattakos fra meg.

Velkommen herlige hverdag<3

Morgenen starta like brått og overveldende- som alltid. Som vanlig snooza jeg en eller to ganger for mye og endte opp med å stå opp ca 30 minutter i seneste laget.Ikke krisesent, men sånn akkurat passe sent at det ville bli varmt. Ingen cat-off  kaffe kunne redde morgenkosen. Jeg var rett og slett utilnærmelig. Overhodet ikke mottakelig for noe eller noen. 

Matbokser, drikkeflasker og hårstyling gikk som en drøm. Klær og nye solbriller og fortnitejakker. Alt gikk min vei helt til 5 åringen mente det var blodig urettferdig at de to store hadde fått nye solbriller og at de kunne sitte hjemme lenger enn han på morran. Det var da jeg valgte å ofre all moral og foreslo fri bruk av min mobil til barnehagen, vel vitende om at jeg nesten ikke hadde mobildata etter frisørtimen på fredag, for å prøve å godsnakke med den av mine sønner som definitivt har arvet min herlige morgenkvitter. Men da skoa hans fløy av for andre gang skjønte jeg at min kommende svigerdatter må få opplæring i cat-off kaffe. 

På vei til barnehagen var stemningen derimot god og minsten ytret pent : det er jo lov med en kos mamma. Smeelt. Lille engelen min.

To spente gutter gledet seg til skolestart og med nye outfitter fra top til tå ble de to små herrene kjørt til skolen. En hadde fått litt lekser, mens begge hadde fått med lekser hjem til MEG. Så nå skal jeg sette meg ned og virkelig kose meg med å legge bokbind. Så måååå jeg bestille skolemelk. Og så måååå jeg sikkert masse annet også. For det er så mye man måååå hele tiden. Uka har allerede begynt å fylle seg opp. Begge de store skal i bursdag i løpet av helgen og jeg skal jobbe. Så da er vi i gang igjen folkens. Den herlige hverdagen<3

u

Masse  "hverdagen er de beste dagene" klemmer fra Lea.

 

 

 

På huk i hagen

Endelig litt tid til å skrive igjen. Jeg har så mye å fortelle at orda bare stokker seg i hodet. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne og slutte så jeg må bare la hjernen få fritt løp her. Dere er herved advart om et kanskje noe rotete innlegg.

Heeei! 

Fredag morgen startet rolig fordi jeg hadde fri fra jobb. Hver 6. uke har jeg en såkalt oval helg, det vil si fri fredag til søndag. Nå til helgen som kommer derimot jobber jeg fredag til søndag. I hvertfall var fredag starten på en sånn oval helg og en utrolig god følelse i kroppen. Ikke bare hadde jeg fri, men jeg skulle også hente Gabriel (minstemann) i barnehagen kl 12 for mammadate.

Vi kosa oss masse lille engelen min og jeg. Disse mammadatene har bare blitt bedre og bedre. Og etter bruddet og med 50/50 deling er det så deilig å ta dem med på date når de er hos pappan sin. Det blir jo ikke hver gang de er der, da hadde det ikke vært så spesielt for hverken meg eller gutta (ikke hadde jeg hatt råd heller- de vet å kose seg disse små mennene mine), men innimellom får vi det til.

Frisør,mækken (jada jeg tok en Frappe ja),Toys r' Us og besøk hos mimmi ble det. Frisørtimen kunne forsåvidt lagt en demper på hele daten da det var 13 forran oss i drop in køen. Alle andre var visst også ute i siste liten. Og hva gjør gamle damer med grått hår på en drop in siste dagen før skolestart liksom. Need i say more?  Men vi klarte oss ,fikk varsel om lite mobildata igjen på tlf etterpå bare, men det ofrer jeg lett.

Senere på kvelden var jeg på en ny date. Jepp. To på samme dag ekke værst. Denne daten betalte ikke jeg for da :) Mission: Impossible Fallout , kan absolutt anbefales. Jeg holdt pusten så lenge i en av de første scenene at jeg ble helt svimmel. Kul film. Jeg liker sånne filmer hvor biter faller på plass med timing og kule detaljer. Min første filmcrush var jo også med da; Tom Cruise. Enten er det meg eller  så er det han- men kan ikke si den samme følelsen er der lenger. Han ekke noen George clooney akkurat. OMG, sett Oceans eleven noen ganger liksom.

 

Lørdag ble den store oppussingsdagen. Erik hadde for såvidt maskert og gjort klar stua på fredag mens jeg kosa meg på date med Gabriel (liiiiiitt dårlig samvittighet for det, men jeg kommer over det). Så på lørdag var det på med maleklær og frem med ruller og pensler. Deco blue- for en deilig farge- det kila nesten litt i tissen da det første strøket var på. Så utrolig fint det ble, jeg er superfornøyd.

Vi fant brått ut at spisestua til Erik ville passe ille bra i stua mi så vi henta den på kvelden. Så mala vi litt mer og spiste sushi (må jo passe på å få i seg nok mat). Klokka 01.30 bar vi inn spisetua i den ferdigmalte stua mi. Fyyy f som vi bar. Bordet veide jo et tonn ("det veier mye mer enn deg kjære,"sitat Erik. Er litt å gå på opp til ett tonn kan man si da. Var det ment som et kompliment?) og det er ikke akkurat rett vei fra bilen og inn i huset mitt. Neida vi måtte gå rundt opp bak huset pga trappen inni huset ville bli for trang. Jeg var seriøst redd jeg skulle miste dritten. Det var skikkelig ubehagelig å kjenne at jeg ikke bestemte over kroppen lenger. Men med viljen fikk vi det inn. Selvom Erik nesten måtte ofre livet for å redde både gulv og bord. Hvis noen av naboene var våkne må de ha trodd vi drev på med noe helt annet. Det var ikke måte på til pusting og pesing på oss begge to og på et tidspunkt utbrøt jeg : jeg er så sliten etterfulgt av at Erik ba meg sette meg ned på huk - hvorpå jeg svarte "Jeg orker ikke mer!" Jaja, litt show for naboen ekke feil på en lørdags natt. 

"Holder du på å dø? Svar da, jeg må vite om jeg kan ta et bilde eller ikke". Alt for bloggen!

Dagen i dag har gått med til å rydde på plass alt i stua. Pynte og henge opp nyinnkjøpte gardiner. Har fått hjem gutta i dag også. Vanligvis kommer de på mandag, men med første skoledag i morgen er det godt å få dem hjem og ordne med sekker og klær og alt som hører med til den store dagen. Nye klær og sko ligger klart på rommet og sekken er fylt opp med nytt utstyr(som sikkert forsvinner etter første måneden), matpakker er smurt og skolemelk- søren, det har jeg glemt å bestille. Jaja det kommer en dag i morgen.

Så må jeg ikke glemme å fortelle at vi har sett på fotball i dag også da. Jeg har fått egen Manchester United trøye og fikk innviet den i dag. Så med flagget til topps, rød trøye og glory glory på tunga gikk laget vårt (Erik sitt, men nå også mitt) på et skikkelig tap.    

Nå får jeg komme meg i seng så vi ikke forsover oss på første skoledag.

Natti natt. Stor Leakos <3

 

 

En helt vanlig dag<3

Hei, og takk for at du titter innom i dag også<3  Dagen i dag har vært en helt vanlig dag som de aller fleste av oss har. Først på jobb, jeg var ikke så sur på morran i dag da, så en tur til Sverige, Nordby, for å se etter noen klær til Sarpsborgfestivalen. Jeg har egentlig kjøpt en outfit, meeeen da tenkte jeg ikke på at sommeren kanskje ikke varer helt til  siste helga i august. Med lettere værangst og festivalnerver ser jeg meg nødt til å finne flere alternative outfits for festivalhelgen. Jeg tror jeg har klær nok å velge i nå. Kan man egentlig få nok klær? Jeg trenger egentlig svarte Nike sko, men har ikke fått tak i dem enda. Har ikke glemt at jeg skal vise dere assa.

Etter shopping med kjæresten på slep ( han digger å være med rundt forresten), tror du ikke han foreslo mat på mækken æ? Og med min enorme viljestyrke og egenkontroll tror du ikke jeg takket ja æ? Når vi først var der kunne jeg jo like godt ta en Frappe mocca også. Den treninga jeg hele tiden har unnskyldninger for å slippe å begynne med assa. "Jeg er så forkjøla! Jeg har vondt i hodet! Treningsrommet er ikke ferdig enda ( enda ett av mine prosjekter fremover) og jeg må bare sortere alt rotet i kjøkkenskuffen (ligger sikkert ting der fra 10 år tilbake) og se på at gresset vokser." Verken trening eller rydding blir det. Meeeen frappe blir det da, nesten hver dag nå liksom. Og i morgen skal jeg på mammadate med Gabriel, minstemann, så da blir det frisør og shopping og MacDonalds igjen. Det har seriøst blitt mange turer dit i det siste.

Kald og frøsen etter frappen gikk vi igang med hekken min. Typ den grønne rundt huset mitt!!! Jepp, jeg har kofferthumor. Til tider nesten plagsomt for både meg og andre. Hekken har vokst seg diger i sommer og trengte en liten runde med klippern.

Som sykepleier er jeg vant til å deligere arbeidsoppgaver og i dag var intet unntak. Hekken ble fin da. Takker for det kjære<3

Nå sitter jeg i sofakroken og koser meg med kaffe og bloggen min. Tenker på alle tinga jeg har lyst å gjøre i huset mitt i tiden fremover og gleder meg til mammadate med Gabriel i morgen. Jeg har det ganske bra i kveld kjenner jeg. Gode følelser i kroppen. Det tar noen dager å venne seg til at guttene ikke er her hos meg. Jeg snakket med Theodor i går og  han kunne bekrefte at det var fint å være hos pappa igjen, det gjorde meg veldig glad. At de ikke bare er lei seg og savner mamman sin den uka de er hos pappa. Jeg er opptatt av at guttene skal ha et godt forhold til pappan sin og at de skal glede seg til å treffe han etter en uke hos meg. Og jeg vet det går begge veier. 

Kattungen min, Fredde, kom akkurat bort og spradet over tastaturet her. Shit........ hadde heldigvis lagret. 

Det er sikkert mange som er i min situasjon. Har dere gode forhold til barnefaren? Hva slags ordninger har dere? Bytter dere på søndag eller mandag og har dere 50/50 deling? Det er jo mange måter å løse situasjonen på. Jeg føler at vår løsning fungerer bra for oss akkurat nå i alle fall. 

Ja da er kaffen min kald som vanlig. Skriver meg helt bort i bloggen. Håper dere har hatt en fin dag og at dere har noe å glede dere til i morgen. En mammadate for eksempel. Anbefales<3

Stor mammakos fra Lea

 

 

Livet,døden og sjiraffer.

Som jeg forutså i går var jeg døden nær da vekkerklokka ringte kl 06 i dag. To kveldsvakter og sene kvelder etter jobb med bloggskriving hadde satt sine spor. Jeg var rett og slett ikke sikker på om kroppen ville takle å stå oppreist uten å få et seriøst blodtrykksfall som ville sende meg rett i gulvet uten mulighet til å redde meg inn. Morgenstund er tull i grunn!!! Men joda opp av senga kom jeg meg. Etter 37 år vil jeg si jeg er en erfaren opp- av- sengastiger. Men blid var jeg ikke. Og ja, jeg kan bekrefte at jeg ofte er morgengretten. Hvis jeg bare kan få litt space  på morran så er jeg en elskverdig person. Erik har noe han må jobbe med der stakkar. Han mener jeg hveser som en katt og har begynt å servere meg cat-off (kaffe) på badet. Kan absolutt anbefales. 

Jeg våknet forkjøla i dag. Et øye er hovent og nesa er tett. Fryktelig slitsom. Aner ikke hvor mange ganger jeg har nøset i dag liksom.  Mye god hjelp i paracet (mot bomullshue) og nesespray da.

Jeg har vært med Erik på grava til pappan hans i dag. Vi har begge mistet fedrene våre til kreft i ung alder. Det var fint å gå dit sammen og sette på roser. Deilig å vite at vi forstår hverandres følelser. Min pappa hadde en lang kamp mot kreften mens pappan til Erik sin kamp var kun 2 måneder lang. Hva som er best er umulig å si. Jeg så pappan min lide seg gjennom sorg og store smerter i mange år før han til slutt fikk slippe. Det var vondt og godt på samme tid. Jeg lå med hodet på brystet hans mens han tok sitt siste sukk. Det gikk mange år før jeg klarte å snakke om akkurat det. Jakob(min eldste) var bare 6 mnd og jeg var på mange måter en lykkelig nybakt mor samtidig som jeg skulle være pårørende til min egen far i hans siste tid. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg valgte å være hjemme på 17.mai og gå med Jakob til byen isteden for å sitte hos pappa på Radiumen. Hadde jeg visst da at 16. mai var den siste dagen jeg fikk snakket med han hadde jeg prioritert annerledes. 20.mai døde han. Og jeg sto igjen med et lite barn og ansvaret for begravelse og salg av leilighet, 25 år gammel.  

For å spore over på noe helt annet og myyyye mer lystbetont; Jeg har jo nevnt at jeg har masse prosjekter på gang i hodet mitt så etter gravbesøk dro vi innom diverse interiørbutikker på veien hjem.( Og MacDonalds da, har seriøst blitt helt avhengig av Frappe mocca, og må for guds skyld ikke gå i kaloriunderskudd en dag.) Uansett- jeg fant noe syyyykt fint. Hjertet mitt gråt da vi måtte gå ut av butikken. Se på disse møblene! Passer perfekt inn i stua mi når jeg har fått malt den i deco blue. Gleder meg så sykt til å starte.

Jeg har forresten lenge ønsket meg en sjiraff.(hvem ønsker seg en sjiraff liksom?) Av typen brun og gul og levende, det hadde de ikke, men Erik kjøpte en liten gullsjiraff til meg da,så frem til han finner en ekte en får jeg trøste meg med den. Hahaha. Vi får se da vettu.

Ha en superfin kveld. Jeg skal ta meg et varmt bad med pepsi maxen på kanten.

Lea. 

 

 

 

 

Mammadate<3

I går var en spesiell dag for meg. Etter innlegget  Egoisten på søndag  kjente jeg at jeg hadde en litt ubestemmelig følelse i magen. Litt anger,litt frykt og litt stolthet. Jeg delte veldig mye av meg selv og mine følelser i det innlegget og det førte faktisk til at jeg tok meg en bloggfri dag i går, selvom jeg fikk masse fine tilbakemeldinger på innlegget og åpenheten min. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i den følelsen jeg beskriver i innlegget. På en måte var det deilig, en befrielse, å endelig klare å sette ord på følelsene mine. Det er akkurat som  at jeg nå har sett hva som er mine utfordringer videre og hva jeg egentlig føler. Og ja jeg føler at jeg har vært egoistisk, men jeg føler også at jeg måtte være det. Så i går var en vanskelig dag men samtidig på mange måter en bra dag.

Gabriel hadde første dag i barnehagen etter ferien i går også. Han og jeg kosa oss på morran før vi kjørte sånn ved 10 tiden. Han gledet seg til å bli skolestarter og størst i barnehagen. En av de store gutta. De er tøffe de skolestarterne assa. Og det var med forsiktige og spente steg han gikk gjennom porten.

Han ble tatt så godt imot at han ble helt overveldet og det ble vanskelig for han da jeg skulle dra. Det kom noen små stille tårer som han kjempet med å holde tilbake. Lille engelen min. Da kjente jeg at jeg ble lei meg for at det ikke var jeg som skulle hente han igjen. Nå er det ulik uke og da er guttene hos pappan sin. Så med et litt anstrengt smil og med klumpen i halsen slengkysset vi hadet og ses til neste mandag , mamma elsker deg.

Sånt trengte jeg ikke tenke på før. Hvem av oss som hentet i barnehage eller på skolen eller på trening. Barna var tilgjengelige hele tiden. Nå har jeg en uke som mamma og så har jeg en uke som kjæreste. Mamma er jeg jo hele tiden da, og det er ofte vi ser barna i den andres uke også. Vi klarer å ha et godt samarbeid rundt barna. Men allikevel er det ikke det samme. Og det kan det heller aldri bli. Det er en konsekvens av valg  som er tatt.

Ofte føler jeg meg litt som en dårlig mamma når jeg kjenner på følelser som at det er deilig å være litt alene. At det er deilig å slippe stress på morran og lekser på ettermiddagen. At jeg slipper å stoppe krangler og mas om pc bruk og Ipad. Før syntes jeg det var helt herlig ¨å dra fra mann og barn en helg (ytterst sjeldent det skjedde) og bare være alene og nyte. Nå har jeg muligheten til det men føler da ofte  skyldfølelse for at jeg drar og koser meg uten barna. Selv om jeg vet at de er på det beste stedet de kan være-hos pappan sin-

Så i går kveld avtalte jeg at jeg skulle hente de to største gutta og ta de med på en mammadate. Det er i korte trekk en date med meg. Jeg har gjort dette med guttene siden minstemann ble født for å få litt alenetid med hver av dem. Og vi elsker det, både guttene og jeg. Det er helt utrolige dater. Det kan være alt fra kino til MacDonalds. egentlig hva som helst. Ofte etter ønske fra dem selv.

Akkurat i dag ble daten en dobbeldate pga skolestart. Så det passet perfekt å ta en hårklipp og shoppe klær til første skoledag. Selvfølgelig måtte vi også ha noe å spise. 

Jeg har kosa meg veldig i dag og det kjennes litt lettere å takle at de ikke er hos meg i kveld. Jeg sitter og planlegger oppussing av nytt rom for Theodor og gleder meg til å begynne på det. Jeg har egentlig en haug med prosjekter fremover. Jeg elsker prosjekter. Vil ille (Erik har smittet meg med Fredrikstad dialekt) gjerne vise dere hvordan prosjektene går. 

Nå skal jeg prøve å få lagt meg. Skal på tidligvakt i morgen.. Etter to kveldsvakter er jeg akkurat passe fjern når klokka ringer i morgen tidlig.

Nattanuss fra Lea.

Egoisten.

Jeg sitter her med delte følelser nå. Helgen har vært utrolig fin og på den ene siden ønsker jeg at den skal fortsette sånn og på den andre siden føler jeg for å være alene med guttene mine noen timer før de skal til pappan sin igjen i morgen. Erik og Martin har vært hos oss hele helgen. Vi har hatt det kjempefint sammen og jeg tenker: hvorfor vil jeg ikke bare ha dem her videre? Hvorfor trenger jeg denne tiden alene? Men jeg gjør det. Jeg tenker sånn. Og jeg er så redd for at Erik skal bli usikker på meg og mitt engasjement i forholdet vårt. Det er 1 år siden vi traff hverandre første gang i dag. 12 august 2017. På en innflytningsfest hos en felles venninne.En fest ingen av oss hadde tenkt å dra på. Jeg tror på skjebnen, og det har Erik begynt med nå også Den gangen var jeg fortsatt gift. Levde et familieliv med mann og 3 barn. Stort flott hus, båt, biler og hytte men ekteskapet haltet. Som mange andre var vi blitt offer for tidsklemmer og andre klisjeer. Og jeg var absolutt ikke på utkikk etter et nytt forhold.

Da mitt ekteskap til slutt kollapset, eller det vil si jeg kollapset og fant ut at jeg hadde mistet meg selv helt, kom Erik inn i livet mitt. Han hadde selv nylig vært gjennom det samme og kunne relatere til både tanker og følelser vel som praktiske oppgaver som følger med deling av materielle ting og barn. Men jeg kjente fort at han var på vei til å bli mye mer enn en venn for meg. Noe som var både deilig og skummelt på samme tid. Og jeg var åpen om dette med han da jeg forsto at han også følte at vi begynte å bli mer enn venner.

Så nå sitter jeg her. Han har dratt hjem til seg. Og jeg rives mellom å savne helt forferdelig og samtidig synes at det er deilig å være litt alene. Flere ganger iløpet av dagen har jeg hatt såååå lyst til å spørre om de ville bli til i morgen og dra på jobb og barnehage herfra, men allikevel har jeg ikke spurt. Jeg grubler og tenker og kjemper med følelsen av å ville være kjæreste og å være en god mamma for guttene mine. Det er jo ikke bare meg som har vært gjennom en følelsesmessig berg og dalbane det siste året, og jeg sliter ofte med dårlig samvittighet overfor både guttene, Erik og eksmannen min. 

Jeg føler meg egoistisk, men jeg trenger å finne meg selv. Den virkelige meg. Jeg ønsket meg bryllup,hus og barn og alt sånt som man liksom må ha. Jeg fikk det. Og jeg elsket det også. Men på et tidspunkt var det liksom ikke plass til meg. Hvor var jeg og hvor ville jeg videre? Jeg vet det høres utrolig egoistisk ut, og jeg er helt enig i det selv også og jeg beundrer de som klarer å sette seg selv til siden eller de har forhold som tillater at alle får være seg selv og alle får rom til å være litt ego innimellom. For jeg vet at de finnes. Jeg kjenner flere som har kommet seg lykkelige gjennom både alvorlig sykdom og utroskap. I forhold til dem føles de problemene jeg hadde små og tullete. Men hvem bestemmer hva som gir  en rett til å bryte ut av et ekteskap og såre 3 små barn og en hel familie?

Jeg elsker Erik. Det gjør jeg virkelig. Jeg ser for meg et liv sammen med han og sønnen hans. Og jeg vet at han føler det samme. Jeg har vært åpen om mine følelser og tanker hele veien. Vi vet begge at jeg egentlig ikke ville ha en kjæreste så fort etter bruddet. At jeg ville trenge tid på å finne meg selv (en klisje, men sant) og takle min og barnas nye hverdag. Men jeg kunne ikke la han glippe. Han var for bra til det. I steden tok jeg han med meg gjennom sorgen og følelseskaoset mitt. Og han har stått der stødig, trøstende og forståelsesfull. Jeg tror aldri jeg hadde klart å gjøre det samme som han har gjort. 

 Jeg kjenner at det er mange følelser og utfordringer som ennå venter  på meg. Og jeg har tenkt å møte dem på en passe sårbar og passe egoistisk måte. Jeg skal være meg selv og jeg skal være verdens beste mamma og kjæreste.

Nattaklem fra Lea.

 

 

 

Gjengen min <3

I dag lot vi ipadene ligge til lading og tok med oss alle 4 guttene på Leos lekeland. Vi dro av gårde i 2 biler (får jo ikke plass til alle i en bil) for å kose oss. Blir vel en 7-seter med tiden. 

Vi tar plass overalt!

Jeg elsker å være sammen med guttene, se dem ha det morsomt og kose seg. Det gir meg masse energi - selv om det også kan være ganske slitsomt. Men litt krangling og så videre må man bare regne med. Mimmi (mormoren min) sier alltid at; "Det hadde vært mer unormalt hvis de ikke laget litt lyd og støy." Haha, mormor har kun ett barn og synes nok jeg har det ganske heftig til tider. Hun er veldig snill da. Og hun elsker guttene og er en viktig person i livet deres. Når jeg skal starte prosjekt vaskerom nå i høst skal jeg fortelle mer om mimmi'n min og det rydde og vaske genet jeg (dessverre?) ikke har arvet. Følg med for bilder og morsom historie.

Uten redsler og hemninger hang og slang guttene i, over, rundt og under hinder av diverse slag på Leos. De var helt gjennomsvette - de hadde jo på langbukse og langermet genser for å ikke få brannsår. Har du sklidd i skliene på lekeland så er du kjent med dette. Jeg derimot prøvde å varme meg på en pisselunka kaffe. 

Jeg elsker kaffe, spesielt om morgenen. Det vil si jeg TRENGER kaffe om morran. Vet jeg har nevnt dette før, men det er et innlegg å glede seg til. Det må være pulverkaffe da - og kun èn teskje til en kopp med vann. Jeg begynte å drikke kaffe etter noen år i helsevesenet. Smakte dritt først, men det måtte liksom til. Nå er det et must. Måtte selvfølgelig ha en Frappe Mocca på Maccen i dag da! Har blitt noen av dem i sommer, but who's counting?

Etter et par timer med lek for barna og ståpels for meg tok vi turen til MacDonalds. Og som vanlig titter folk når vi entrer et sted. "Her kommer fotball-laget!" liksom. Jeg ser hva de tenker - er alle de 4 barna dems, eller er det mine, dine og våre barn? Har vært nok av gjetninger rundt det på campingen i sommer også. Alle har gjettet på hvilke barn som tilhører hvem og alle har tatt feil. Jeg er stolt av gjengen jeg. Selv om det er klart at jeg tenker noen tanker rundt oppførsel og kan kjenne at pulsen stiger noen ganger. De store er jeg ganske sikker på oppfører seg respektabelt, men Knoll og Tott på 5 kan jo til tider komme med uforutsette påfunn og ytringer som krever en erfaren guttemamma.


Drive-in er nok å foretrekke, men i dag var vi litt gærne og gikk all in for hele pakka. Det gikk fint da, veldig fint. Guttene var sultne etter Leos og satt nesten helt stille og kranglet nesten ikke noe. Nesten.

Vi hadde med oss slitne, fornøyde og rolige gutter hjem igjen. Håper ikke noen savner barna sine.

Nå har vi akkurat vasket begge bada og begge trappene. OMG trappene bar preg av at vi har hatt en fin utesommer. Men nå begynner hverdagen igjen.

Klem fra Lea

Snart hverdag og vind i håret!

Skoleferien er snart over. Hverdagen sniker seg innpå - og det er helt greit. Det har vært en helt herlig ferie som har gitt meg masse gode minner. Camping, sol og strand. Sene kvelder og glade barn. Da jeg var liten hadde jeg mitt sommerferie campingparadis på Hvaler og jeg håper at dette er starten på det samme for guttene.

Nå gleder jeg meg til høsten. Masse innekos og levende lys. Nye prosjekter og oppstart med trening igjen. Jeg er i bedre form i dag og håper det holder denne gangen. Også gleder jeg meg til jul (som vanlig). Guttene skal være hos meg på julaften i år - jeg skal jobbe på dagen, men kvelden har jeg fri. Vi skal ha hele familien på middag og jeg har bestemt meg for å ha 3 juletrær - ett i hver etasje. OMG jeg gleder meg.

Men nå er det først skolestart om en uke. Masse nytt og spennende rundt guttene mine. Jakob starter siste året på barneskolen. Theodor blir 5.klassing. Og Gabriel starter siste året i barnehagen. Forøvrig verdens beste barnehage. Alle 3 guttene har vært der. Jeg kommer til å savne de fine damene. Da Jakob startet på skolen følte jeg at han ble veldig overlatt til seg selv og jeg mistet oversikten. Det var ingen som tok oss imot på morgenene og ingen som fortalte hvordan dagen hadde vært da jeg kom og hentet. Men selv om det er trygt og godt med barnehage er det også deilig at guttene blir større og mer selvstendige. 

Snart skal jeg også på den årlige jenteturen til Oslo med "Særpeladies" - Veronica og Alfhild. Jeg gleder meg helt sykt. Bare oss 3 jentene. Spise, shoppe, ta noen drinker, se film, skrævle og fnise. Å gud så kos det skal bli. Verdens beste jenter. 

I helga vil jeg ta med meg englene mine på eventyrfabrikken. Leke og kose oss før de reiser til pappaen sin på mandag. Hele uka har gått med på å være syk og slapp - skikkelig dritt. Så helga skal bli en supermammahelg! Erik og sønnen hans, Martin, kommer også i helga. Da blir det full rulle med 4 gutter. Masse kos og lek.

Helgen har startet med en tur på campingen fordi det blåser sykt ute. Vi måtte sjekke om paviljongen fremdeles sto på vår platting. Det gjorde den ikke... Noen snille campingnaboer hadde tatt av taket for oss og lagt det trygt i forteltet. For å ikke bli innesperret av nedblåste trær ble det en kort tur - vi kom oss hjem. Leser på campinggruppa nå at veien er sperret av et tre - flaks!.

I kveld blir det taco og fotballkamp. Premier League starter visst i dag. Vi var vel egentlig enige om at flagget skulle henge på garasjen  (var det ikke det jeg bestemte?).

Det er noe med det å gi lillefingeren...

Tusen takk for blomstene på døra i dag elskling.

Glory glory Man United!
Lea

Sliten og lei meg

En ny dag på sofaen. Formen vil liksom ikke komme seg. Jeg har barna mine denne uka og jeg er så lei meg for at jeg er i dårlig form og er sliten og har kort lunte.

Den uka guttene er hos meg vil jeg liksom være verdens beste mamma. Gi dem fullt fokus og være tilstede. Det er fortsatt nytt for oss alle d enne nye måten å leve på. Jeg er selv skilsmissebarn og føler absolutt ikke at jeg har hatt en dårlig barndom av den grunn, men alikevel hadde jeg et håp om at mine barn skulle få vokse opp med både mamma og pappa hver dag. 

Til tross for dårlig form ville jeg at vi skulle kose oss.

De to yngste guttene tok et realt dykk i badekaret...

...og etterpå laget vi pannekaker. Den skikkelig hjemmelagde typen ala Toro.

Vel - som man sier så skjer de fleste ulykker i hjemmet. Fy F som jeg brant meg...

...men pannekaker ble det. Og melk ved sidenav også.

God natt
Klem fra Lea

Typisk!

Måtte ta en pause fra bloggen min. Har vært syk og nødt til å prioritere energien. 

Hei,

Det begynte på mandag - og det var jo typisk. Skikkelig kjedelig siden jeg endelig skulle få guttene mine hjem igjen etter ferie sammen med pappen sin. Jeg hadde sett for meg en kosedag med masse kyss og klemmer. Og med fri fra jobben på tirsdag så kunne vi virkelig kose oss. Isteden lå jeg på sofaen hele kvelden og orket ingenting. Mamma laget mat og ordnet med gutta og Erik kom også og hjalp meg resten av kvelden. 

Kom meg til legen på tirsdag og har fått antibiotika - så nå går det rett vei, men fortsatt ikke helt i slaget. Sov til 11:30 så nå sitter jeg med kaffen og tenker at det hadde vært deilig med et bad før kveldsvakt på jobben. 

Solbrillene jeg har ventet på har kommet da. Heltmeg - rosa såklart! Så nå er nesten hele outfiten til Sarpsborgfestivalen klar. Mangler bare ett (kan aldri få for mange) par sko. Skal vise dere så fort jeg har det på plass.

Ha en superfin kveld.

På bedringens vei klem fra Lea

#syk #påbedringensvei #bad #kos #jobb #kveldsvakt

No more sticky lips!

Jeg er egentlig ikke veldig glad i leppestifter, lipgloss og leppepomader. Liker ikke å være seig og klissete på leppene og liker ikke for mye farge heller. Synes mange produkter bare gjør leppene mine tørre. Etter noen hint om dette og farger og så videre snappet så klart Erik opp et ønske om en god leppestift som både er pleiende og svak i fargen. Ala lys rosa og nude.

Screenshot

Gleden var stor da det plutselig lå to elegante små esker på bordet hjemme. Jeg må være så ærlig å si at jeg åpnet med en viss skepsis og nysgjerrighet. Nilens Jord? Aldri hørt om før, men de så jo dritfine ut. «Rose» og «vintage rose». Fargene var til å spise opp. «De vil passe deg perfekt, kjære.»

Fordi fargen «nude» ikke var å få tak i lenger hadde Erik fått «vintage rose» som skulle være så si lik i fargen. Butikken hadde vært svært behjelpelige med å finne de rette produktene for ham. Jeg prøvde de så klart med stor iver. Hvem som var mest ivrig er litt usikkert forresten - Erik var rimelig stolt av funnet sitt. Spesielt da han forstod at jeg rett og slett eeeelsket dem!

De ser helt skjønne ut. Lukter svakt og behagelig. Er utrolig deilig på leppene og fargene «rose» og «vintage rose» er helt nydelige. Akkurat som jeg ønsket meg. Litt skimmer er det også i dem så leppene glitrer diskrét. 

Produktene er rett og slett herlig delikate. Elsk på dem <3

#nilensjord #makeup

Nr. 1 og overraskelse på jobben

Fy søren!

Da vekkerklokka dro meg ut av senga i dag - den daglige kampen som jeg må fortelle dere om senere - kjente jeg at heller ikke i dag har morgenstund gull i munn.

Jeg bor i campingvogna nå og pendler til jobb. Det var så mørkt i vogna at jeg snublet meg mot badet; det lille trange rommet med speil og porta potti (en campingdo som man selv, ikke jeg, må tømme) og datt sammen med låra godt klistra til hardplasten. MMMMM, ingenting er som rosa dokjemikalier om morran. 

Etter en runde med mitt yndlingshjelpemiddel (nei, ikke en sånn som går på batterier) - tørrshampoo, Batiste såklart, var det «bare» å finne klærne som befant seg på ymse diverse steder. Som vanlig hadde spredereffekten vært stor kvelden før, mer om den en annen gang, så det var nærmest umulig å finne nok klær. Må sokkene være like?

Flere forsøk fra Erik på å tilnærme seg meg hadde resultert i blanke avslag og han satt klar i bilen for å kjøre meg på jobb. Lørdag 06:45. Snillingen. Og jeg morgengretten som alltid.

Morgener er liksom ikke helt min greie. Kun når jeg har fri. Da kan jeg stå opp å være blid, men ikke ellers.

Men i dag kjente jeg at morgenstund KAN ha gull i munn. Som vanlig den siste uken gikk jeg inn på bloggen for å hente rykende ferske statistikker. Hadde jeg ikke hatt ører da så hadde smilet gått helt rundt. Nr. 1 på blogglista i Sarpsborg. Wow, så kult. Å fy så skummelt. Og for en dramatisk forandring i humøret. Så 160cm som jeg er var jeg nok nærmere 180cm da jeg skred inn på jobb, kledde av meg Leas krok i garderoben og hoppet inn i sykepleieruniformen.

Så gøy! Det er virkelig kjempemorsomt at dere leser bloggen min. Og litt skrekkblandet fryd. Jeg må jo passe på å levere.

Rett før pausa kom Erik innom med lunch. Snille han. Og en liten gave til bloggeren på 1.plass i Sarpsborg i dag. Wiiiiii, heldige meg!

3 armbånd jeg har ønsket meg lenge. Ett i gull, ett i rosegull og ett i sølv - med stener i.

Nå ligger jeg på stranda og bobler over av nye idéer. Har jo nesten ikke tid til annet enn bloggen om dagen jeg. Ha en superfin lørdagskveld.

Stor klem fra Lea

 

Et helt vanlig spørsmål?

Jeg går og undrer meg over ting. Ofte helt merkelige ting.

Promper du sammen med kjæresten din? Og når er det i såfall innafor å gjøre det? Er det greit med promp på do bare - eller kan man kalle en promp for en promp og prompe hvor som helst, når som helst? 
Er senga -off limits-? Er det lov å prompe under sin egen dyne for så å lage en kanal inn under den andres dyne? Såkalte «silent killers». 

Jeg vet at mamma kommer til å elske dette innlegget for hun deler min barnslige prompehumor. Hun ler uhensiktsmessig mye av promp (både sin egen og andres). Hei mamma, jeg lovet at jeg skulle nevne deg i bloggen. Kan krysse det av lista.

Er man unnskyldt hvis man promper i det man sovner? Såkalte «jeg har holdt meg hele dagen fordi jeg ikke vil prompe foran deg» promper. Assa, jeg bare lurer. Når er man klar for kjærstens promp liksom? For det kan være stor forskjell på når man er klar for den andres promp og når man er klar for at den andre skal oppleve ens egen promp.

Promp er privat. Det er liksom den siste linjen man krysser. Eller er det ikke det? Hva tenker du? Noen promper jo foran venner og familie og er ikke brydd med lukt eller lyd.

Nå lurer du sikkert på om jeg er en promper? 
Jeg er en raper. Raper fra første dag i forholdet. Ikke flau for raping og godt er det - ellers hadde jeg nok eksplodert. Hihi.

Tar en tur på stranda i dag - i den GULE bikinien. Etterpå håper jeg at de nye solbrillene jeg har bestilt ligger i postkassa.

Kyss og klem
Lea

#promp #lersåjeggriner

Hvorfor blogg?

Da jeg etter et par år med tanker og lek med idèen om en egen blogg plutselig hadde en egen blogg fant jeg ut at målet mitt måtte endres noe. Målet mitt hadde til da vært å faktisk lage en blogg - alt fra utforming, farge og navn og det å få den ut på nett. Så ja, må si at jeg har nådd målet mitt.

Nå ser jeg at jeg må sette nye mål - realistiske mål? Leas krok - årets blogg 2020? Hehe.
Nei, assa.

Det finnes massevis av statistikker, diagrammer, lister og så videre som jeg har blitt ganske så oppslukt i de siste dagene. Statistikker som viser helt tydelig at dere faktisk er inne på bloggen min hver dag. Så shit, her må det nye mål til.
Hvordan få dere til å fortsette å lese bloggen min?

Det er jo så masse jeg gjerne vil dele.
At jeg gleder meg til jul for eksempel og at jeg har store planer om et kjempefint innlegg i forbindelse med det. Det er jo så lenge til, men det ligger klart da. I hodet mitt. Ihvertfall nesten.

Og litt rosablogging - skal snart bytte hair extensions (nok en gang) og all jobb og moro som er med det. Og promping og kaffe om morgen - uten sammenheng forøvrig. Det er helt klare temeaer i min blogg fremover. Jeg må prøve meg på andre ting også. Har vært så heldig å få et par nye leppestifter for eksempel. Gleder meg masse til å lage et innlegg om dem.

Jeg lærer underveis - og det er virkelig masse å lære. Jeg har aldri lest blogger før - merkelig at jeg har ønsket meg en egen egentlig - men nå leser jeg jo litt og det er jo såååå mange flinke bloggere der ute. De fenger med både språk og bilder, temaer og vinklinger.

Det er ikke lett å finne sin egen indre blogger liksom, men jeg prøver. Jeg vil prøve å være meg. Jeg tror kanskje at "meg" vil være ganske så morsom å følge. Håper du er enig og håper at du gleder deg like mye som meg til jul.

I kveld derimot var det ikke julemat som stod på menyen, men deilig sushi med kjæresten i solnedgangen.

Klem Lea